Arenaen var hjemme i stua på Slettaelva i Tromsø. Johann var klar i sittestilling på salongbordet.

– Og så tråkket han til og kastet seg i armene til storebror Daniel. Han hadde på seg Daniels hoppdress som var minst en meter for lang, forteller pappa Hugo Forfang.

Hoppinteressen ble bare større og større etter dette. Som liten gutt begynte Johann på hoppskole og hoppet på ski hver eneste dag. Han elsket å hoppe i småbakker, noe han fortsatt gjør. Forbildet var storebror, som etter hvert slo igjennom som skihopper internasjonalt.

– Daniel flyttet ut omtrent da jeg ble født (i 1995, journ.anm.). Derfor ble han mer et forbilde enn en bror for meg. Jeg så han stort sett i jula og i påsken, og vi fikk ikke et ordentlig søskenforhold før jeg selv flyttet ned til Trondheim, forteller Johann.

Bygde hopp i garasjen

Pappa Hugo og mamma Annfrid har også vært uvurderlig i Johanns jakt på å nå verdenstoppen.

Hugo var selv aktiv som trener i hoppklubben her i Tromsø og har også hatt verv nasjonalt, der han fikk gode kontakter.

– Vi bygde hopp i garasjen med planker og vaskebrett, og så kom Johann susende ut av garasjeporten. Dette filmet vi for å studere teknikken, og så sendte vi videoer til Geir Ole Berdal og Mika Kojonkoski (landslagstrenerne den gang, journ.anm.) og fikk tilbakemeldinger, sier Hugo Forfang.

Johann er evig takknemlig for hjelpen fra foreldrene.

– De har hatt alt å si. Det hadde ikke vært mulig å få til dette uten hjelp og støtte fra dem i en idrett som ikke er billig, med mange reiser fra Tromsø, sier han.

Hoppet i et tre

Gjennom årene har mottoet vært «all inn» (sats alt). Historiene om Johanns voldsomme iver etter det perfekte skihopp og nye bakkerekorder er mange.

Som 12-åring hadde han bedt om å få lov til å være prøvehopper til et renn på Alvdal. I 30 minus.

– Det var grisekaldt og Johann var helt blåfrossen, men hoppe skulle han. Johann ventet og ventet og til slutt måtte bare starteren la han sette utfor, sier Hugo med et smil.

På en skidag på skolen hoppet han faktisk rett i et tre ...

– Vi var i Planica, med Daniel som skulle hoppe skiflyging, da Annfrid fikk en telefon om at Johann hadde hoppet i et tre. Jeg tror læreren var ganske fortvilt, og vi ble redde. Men det gikk heldigvis bra. Han hadde ikke brukket noe, forteller Hugo.

Da Johann bare var 12 år, fikk han dispensasjon til å være med på rekruttcupen i Grønnåsen – den første som har fått en slik dispensasjon. I konkurranse med to år eldre gutter, leverte han strålende hopping og kom på 4.-plass.

Flyttet som 15-åring

For å fortsette utviklingen, måtte han Johann et tøft valg. Måneden før han fylte 16 år, flyttet han til Trondheim og det gode miljøet i Trønderhopp for å utvikle seg videre. Overgangen var tøff. Han bodde på en liten hybel og delte toalett og kjøkken med ansatte i et transportselskap.

Det å lage seg egen mat var en utfordring, og Johann lengtet hjem. Da var telefonhjelpen fra mamma Annfrid uvurderlig.

– Når jeg ser tilbake på den tiden, skjønner jeg ikke helt hvordan jeg klarte det. Jeg måtte ofte ringe hjem for å få hjelp til å lage mat. I så ung alder er det alfa og omega å få seg nok mat og drikke, forteller Johann.

Men han beit tennene sammen. Det skulle mer til å knekke et stort hopptalent fra Tromsø. Han måtte bli voksen fort.

I hoppbakken har han hatt fin fremgang og tatt steg for steg.

Som 17-åring tok han sin første seier i Continental Cup (nivået under verdenscupen).

Debuten i verdenscupen fikk han i Engelberg like før jul. Der kom han på 12.-plass.

Nå er han klar for selveste hoppuka, i konkurranse med Gregor Schlierenzauer, Simon Ammann og Anders Fannemel.

Pappa Hugo har «visst» lenge at det en dag kom til å skje.

– Vi har snakket om dette i årevis. Man kan så klart aldri vært helt forberedt på dette. Men er det én ting han ikke får lov til, og det er å være overrasket over at dette kom til å skje, sier han.

– På skolen fikk vi en dag en oppgave om å lage vår drømmeoverskrift i avisen. Den ligner veldig mye på det som skal skje nå, sier hoppukeklare Johann Forfang.