Midlertidige stillinger er ikke veien å gå, mener Birgit Skarstein, lederen i Unge funksjonshemmede — også kjent fra TV-programmet «Uten grenser». Statsråden bør heller se på regelverket og hvordan NAV fungerer, mener hun.

Torsdag arrangeres en stor konferanse om Inkluderende Arbeidsliv. Partssamarbeidet for å redusere sykefraværet og hjelpe svake grupper inn i jobb fyller snart 12 år.

- Vi må bare slå fast at delmål to ikke er oppfylt, sier Eriksson. Det dreier seg om å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet. Utviklingen går gal vei: Ledigheten øker blant unge funksjonshemmede.

— Vi må gjøre tiltakene for å få flere inn i arbeidslivet mer treffsikre og sørge for at de tar kortere tid, uten unødvendige stoppunkter underveis i løpet, sier Eriksson.

Ba om råd

Fra sin tid i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget kjenner Eriksson Unge funksjonshemmede som en offensiv interesseorganisasjon, derfor ba han Skarstein om hjelp. Hun svarte med tre krav.

— Først må dere gjøre noe med tilretteleggingsgarantien, sier hun.

Den skal forsikre både funksjonshemmede og arbeidsgivere om at de får utstyr og rammer som gjør det mulig å gjøre jobben. Ifølge Skarstein er den altfor løs i dag. Det skaper usikkerhet for både arbeidsgiver og arbeidstager.

— Så må dere øke grensen på 26 år for dem som får utdanningsstøtte fra NAV. Mange av oss bruker lenger tid, kanskje man ikke har mer enn 50 eller 20 prosents arbeidskapasitet, sier hun.

— Og så må dere sette konkrete mål. Dere må tallfeste målene, så langt har dere ikke vært tøffe nok. Vi lover at vi ikke skal nagle dere om dere ikke når målene, sier hun.

Hun synes det er rart at man har konkrete mål i IA-avtalen om sykefravær og eldre arbeidstagere. Men ingen ting om funksjonshemmede.

Idrettsspråk

Dette er innspill Eriksson liker. Han lover å vurdere alle de tre innspillene.

— Dette kjenner jeg fra idretten, skal du lykkes må du sette hårete mål. En høydehopper vet at han må rive hundrevis av ganger før han setter rekord, sier han.

— Om du ikke vet hvor du vil, er det mye vanskeligere å komme dit, sier hun om behovet for klare mål.

De to virker skjønt enige om at regelverket i Nav må forenkles, tiltak som ikke virker bør lukes ut og det må satses på de som hjelper.

Rykende uenige

Men på ett område er de rykende uenige. Den nye regjeringen vil gjøre det lettere å bruke midlertidige ansettelser. En av begrunnelsene er å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet.

Den forklaringen kjøper ikke Skarstein, som er tillitsvalgt for en av gruppene det gjelder.

— Jeg tror ikke at det blir flere jobber av noe slikt, bare at flere kommer til å jobbe midlertidig med all usikkerheten det innebærer.

— Da er utgangspunktet ditt at antallet sysselsatte skal være som nå, men denne regjeringen har som mål å øke antallet sysselsatte og da vil det også bli plass til flere i midlertidige stillinger uten at det går ut over de faste stillingene, sier Eriksson.

Han har et nytt bilde fra idretten på lur. Eriksson er enig i at det fortsatt "vil være 11 spillere på banen", men han er opptatt av at funksjonshemmede må "komme på rekrutteringslaget" for å kunne få fast plass.

Men idrettsmetaforen biter ikke på Skarstein, som har VM-sølv i roing. Hun tror ikke at midlertidighet er løsningen for medlemmene.