Regjeringen la onsdag formiddag frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Her har vi oppsummert de viktigste endringene. Les mer om hvordan budsjettforslaget blir mottatt i vårtlivestudio.
I videoen i toppen av saken kan du høre hvordan økonomiredaktør Ola Storeng mener budsjettet påvirker folk flest.
Taxfree:Regjeringen foreslår å endre taxfree-kvotene slik at de som ikke kjøper tobakkskvoten, kan handle noe mer vin, øl eller sprit. Hvis man dropper tobakkskvoten, kan man i stedet kjøpe 1,5 liter ekstra vin eller øl.
Les også:
Vinmonopolet: Alkohol kan bli dyrere for folk flest
Netthandel:Frp lovet under valgkampen i 2009 å heve grensen på tollfri import i løpet av sine 100 første dager i regjering. I budsjettet i høst ble ingen ting gjort med grensen. Heller ikke i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem etter 210 dager, er grensen flyttet fra dagens beløp på 200 kroner.
Båtmotorer:Regjeringen foreslår å droppe avgiften på båtmotorer fra 1. juli i år. Regjeringen anslår at dette vil koste 170 millioner kroner.
Barnehager:Regjeringen kompenserer ikke for bommerten den gjorde ved å undervurdere hvor mange barn som kommer til å gå i barnehageplass ved å gi mer penger til kommunene til barnehager. Regjeringen antok at færre barn kom til å søke barnehageplass da de hevet kontantstøtten for toåringer i høstens budsjett, men spådommene viste seg ikke å stemme. Nå tilbyr Regjeringen kommunene en utredning av beregningsmetodene for å anslå behovet for barnehageplasser.
Regjeringen åpner også for at kommunene kan prøve alternative innretninger på ordningen med gratis kjernetid i barnehage. Siden 2006 har staten finansiert forsøk med gratis kjernetid i barnehage. Nå åpner Regjeringen for at kommunene kan kreve økt deltakelse fra foreldrene, for eksempel i form av deltakelse på språkkurs.
Skole:Regjeringen setter av 50 millioner kroner ekstra til etterutdanning av lærere. Dette skal gi 500 flere lærere mulighet til å etterutdanne seg til høsten.
Regjeringen foreslår også at det bevilges 8 millioner kroner slik at elever i grunnskolen og videregående opplæring med lese— og skrivevansker igjen gis rett til PC og annet utstyr fra Arbeids- og velferdsetaten.
Helse:Regjeringen foreslår å innføre veiledende, normerte sykmeldingsperioder. Ifølge Regjeringen vil dette sikre større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen. Legens beslutning skal imidlertid veie tyngst. Det er satt av 7 millioner kroner i budsjettet til å starte utviklingsarbeidet.
Det foreslås til sammen 17 millioner kroner til forberedelse av ordningen med fritt behandlingsvalg innenfor rus og psykisk helsevern samt oppfølging av endringene i pasient— og brukerrettighetsloven.
Regjeringen foreslår også å styrke kreftbehandlingen med 5 millioner kroner. Pengene skal brukes til å utarbeide pakkeforløp for kreft, det vil si en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta.
Mer til utleieboliger:Regjeringen øker tilskuddet til utleieboliger for vanskeligstilte med 100 millioner kroner. Dette vil ifølge Regjeringen gi tilskudd til mellom 400 og 450 nye boliger.
Skattelister:Regjeringen vil ha slutt på privatpersoners snoking i skattelistene, og foreslår at reglene strammes inn slik at hver enkelt nå har rett på innsyn i hvem som har sett på skatteopplysningene deres. Opplysningene skal ifølge Jensen gjøres tilgjengelige på Skatteetatens hjemmesider.
It-sikkerhet:Regjeringen setter av 5 millioner kroner til å styrke sikkerheten på Altinn-plattformen.
Sikkerhet og beredskap:Regjeringen setter av 100 millioner til sikkerhets— og beredskapstiltak. Dette inkluderer blant annet 40 millioner kroner til sikkerhet i regjeringskvartalet og 12 millioner kroner til anskaffelse av redningshelikoptere.
NVE får 50 millioner kroner ekstra til flom og skred-forebyggende tiltak.
Regjeringen setter også av 10 millioner kroner ekstra for å sikre trehusmiljøer, etter brannen i Lærdal.
Om månelandingen:Regjeringen holder fast ved målet om å få på plass et fullskala anlegg for CO2-fangst og lagring innen 2020. Men hvordan Regjeringen skal nå målet, er fortsatt et åpent spørsmål. I revidert nasjonalbudsjett sier regjeringen kun at den akter å arbeide videre med strategien fram mot statsbudsjettet for 2015.
Mer til klimafondet:Regjeringen øker bevilgningene til Klimafondet med 4,25 milliarder kroner. Regjeringen har varslet at den kommer til å sette av 12,75 milliarder kroner mer til Klimafondet enn det klimaforliket på Stortinget la opp til. I dag står det rundt 40 milliarder kroner på Klimafondet.
Fondet er en sentral del av klimaforliket på Stortinget. Det forvaltes av Enova og Regjeringen, og minst 10 prosent av fondets avkastning skal brukes til å utvikle ny miljøteknologi.
Næringsliv:
Regjeringen foreslår å øke støtten til bedrifter med 30 millioner kroner, fordelt på 15 millioner kroner til ordningen for etablerertilskudd i Innovasjon Norge og 15 millioner til forskningsbasert nyskaping, Forny2020.
Asylsøkere:Regjeringen setter av 27,5 millioner kroner ekstra til utsendelse av personer som oppholder seg ulovlig i Norge. Den ekstra potten kommer i tillegg til de 150 millioner kroner til tvangsreturer som allerede er inne i årets statsbudsjett.
Bistand:
Regjeringen foreslår 420 millioner kroner til den sivile delen av transporten av kjemiske våpen i Syria og økt bistand til blant annet Sør-Sudan, Syria og Ukraina. Samlede utgifter til bistand holdes uendret, i hovedsak på grunn av reduserte anslag for asylankomster til Norge.
Oljepengebruk:
Regjeringen legger opp til å bruke rundt 1,9 milliarder kroner mer av oljepengene enn det som var varslet i statsbudsjettet i fjor høst, men bruken ligger fortsatt godt under det handlingsregelen tillater. Oljefondet har vokst raskere enn ventet i høst, og det fører til at pengebruken som andel av fondet faller fra 2,9 til 2,8 prosent.
Økonomien:
Regjeringen ser for seg at den norske fastlandsøkonomien kommer til å utvikle seg noe svakere enn det man trodde i høst. De nedjusterer vekstanslaget med rundt 0,5 prosentpoeng til knapt 2 prosent.