Bakgrunn: Klager Fædrelandsvennen inn for PFU

Finn Holmer-Hoven, tidligere sjefredaktør i Fædrelandsvennen, hadde 22. juni i år en kommentar på trykk i Fædrelandsvennen. Dagen etter ble kommentaren lagt ut på fvn.no.

Les kommentaren: Det unevnelige K-ordet

— Bakgrunn for klagen er kommentarartikkelen ”Det unevnelige K-ordet” skrevet av forhenværende sjefredaktør Finn Holmer-Hoven i Fædrelandsvennen onsdag 22.6.2011. Havneledelsen mener at påstandene om korrupsjon som framsettes i kommentarartikkelen, er ukorrekte, krenkende og et brudd på pressens egen Vær Varsom-plakat, skrev styreleder Terje Frigstad i en pressemelding.

Nå finner Pressens Faglige Utvalg at avisen ikke har brutt god presseskikk.

Her følger uttalelsen fra Pressens Faglige Utvalg i sin helhet:

Klagen gjelder en kommentarartikkel i Fædrelandsvennen om en fortrinnsrettavtale mellom Color Line og Kristiansand Havn, som på det aktuelle tidspunktet var sentral i en sivil rettssak. Saksøker var Fjord Line, en av Color Lines konkurrenter. Kommentatoren, tidligere sjefredaktør i avisen, stiller innledningsvis spørsmål ved om ikke Økokrim, snarere enn Fjord Line, burde ført saken, og skriver at den har «alle ytre kjennetegn på korrupsjon».

Klager er Kristiansand Havn KF, som klager fordi de mener seg uthengt som korrupte – anklager de anser som «grunnløse og udokumenterte». Klager føler seg også forhåndsdømt gjennom artikkelen, som forelå før dom i lagmannsrettssaken. Videre mener klager det fremsettes beskyldninger de burde fått anledning til samtidig å imøtegå, og påpeker at avisen i etterkant verken har rettet eller beklaget beskyldningene mot klager.

Fædrelandsvennen viser generelt til kommentarsjangerens frie tradisjon, og avviser at det trekkes konklusjoner i den innklagede artikkelen, verken når det gjelder spørsmålet om korrupsjon, eller når det gjelder den pågående rettssaken. Avisen viser videre til at klager har fått god anledning til tilsvar, og til at redaksjonen på eget initiativ har valgt å presisere at avisen ikke «stiller seg bak fremsatte påstander om at forholdet (…) kan grense opp mot korrupsjon».

Pressens Faglige Utvalg har, som både klager og innklaget påpeker, flere ganger understreket kommentarens frie form. Når det er sagt, er det ikke slik at alle slags påstander kan fremsettes i kommenterende form uten at dette for eksempel utløser retten til samtidig imøtegåelse, slik det står beskrevet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. I det påklagede tilfellet har klager fått anledning til tilsvar etter at den innklagede kommentaren sto på trykk. Avisen har også kommet med en egen presisering. Spørsmålet er om kommentaren skapte et inntrykk som ikke lot seg rette opp gjennom slike tiltak.

Utvalget merker seg at det i klagen ikke er vist til faktiske feil i kommentaren. Unntaket er selvsagt at klager føler seg feilaktig beskyldt for korrupsjon. Det går, etter utvalgets mening, klart frem av artikkelen hvorfor korrupsjon ikke var noe tema under den aktuelle rettssaken.

Det kan likevel ikke herske tvil om at det trekkes sterke paralleller til korrupsjon. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1. om å vektlegge saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. I det påklagede tilfellet vil utvalget imidlertid mene at avisen tar tilstrekkelig forbehold når det stilles spørsmål ved hvorfor Økokrim ikke har interessert seg for saken. Det legges her vekt på at den pågående rettssakens fakta er utførlig beskrevet.

I denne sammenheng vil utvalget også legge til at det ikke kan se at Fædrelandsvennen bringer noen forhåndsdom over klager. Til tross for at kommentaren gjengir nokså ensidig fra tingrettsdommen, går det tydelig frem at dommen i lagmannsretten ennå ikke er klar.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Fædrelandsvennen ikke har brutt god presseskikk.