Japan

En middelaldrende mann kledd i treningsdrakt tar klærne av en eldre kvinne og begynner å tørke over kroppen hennes. Det er sent på kveld i et hus i Hyogo. Kan de være mor og sønn?

Like etter fyller mannen vann i et vaskevannsfat og vasker hendene hennes forsiktig. Så spiser de et måltid sammen. En annen dag ser man kvinnen sitte på en stol i lang tid.

Disse scenene er del av overføringer som vises døgnet rundt på internett. I fem år og åtte måneder ante ikke de to personene at deres dagligliv ble «kringkastet» direkte via et kamera som var montert i hjemmet deres.

Automatisk på nett

I mars 2008 meldte mannen seg på en tjeneste som setter brukere med computere og smarttelefoner i stand til å fjern-overvåke aldrende familiemedlemmer ved hjelp av kameraer inne i leilighetene deres. Mannen betalte en månedlig avgift på 840 yen (ca. 50 kroner) for denne tjenesten, levert av et firma som tilhører Japans største kabel-TV-stasjon, Jupiter telekommunikasjoner.

Men mannen visste ikke, at dersom brukerne ikke endrer fabrikkinnstillingene, overføres bildene automatisk til nettet, slik at hvem som helst kan se på. For å begrense tilgangen kun til brukeren, må man endre status i brukerinnstillingen. Opplysningen om dette sto riktignok i instruksjonsboken, men var ikke lett å forstå.

Nettverkskameraer

125 husholdninger hadde abonnert på tjenesten, men ni av dem hadde ikke forandret den opprinnelige innstillingen. Firmaet innrømmet at de hadde gjort en feil og at de burde gitt en grundig muntlig forklaring da avtalene ble undertegnet.

Såkalte nettverkskameraer begynte å dukke opp i privatmarkedet rundt 2005. I Japan selges det nå 400000 slike overvåkingskameraer for hjemmebruk i året. Utstyret produseres av Panasonic, og er i utgangspunktet innstilt slik at alle kan se billedoverføringen på nettet.

Enkelte nettsteder har satt sammen videoer fra slike kameraer. Et av dem viser opptak av barn som tar en blund i en barnehage i Tokyo. Et annet viser en kvinne som slapper av i stolen hos en friserdame som vasker håret hennes. Noen kameraer kan fjernstyres til å endre synsvinkel eller zoome inn på personer eller ting.

Tar kontrollen over toalettet

Risikoen er ikke begrenset til nettverkskameraer. Tallet på elektriske apparater som kobles til internett, fra fjernsyn til multifunksjonsprintere, øker stadig. I februar i fjor lanserte produsenten Lixil et høyteknologisk toalett der brukeren kan justere temperaturen i toalettsetet og mengden av vann – med smarttelefonen som fjernkontroll.

Det tok bare seks måneder før et sikkerhetsfirma oppdaget at toalettene lett kan kontrolleres utenfra, fordi Pinkoden var forhåndsinnstilt på 0000. — Det er ikke uvanlig at passordene på slikt utstyr, som koblet til internett, forblir uendret, sier Fumiaki Yamasaki, spesialist på informasjonssikkerhet ved universitetet i Aizu. For øvrig er det lett å finne koder til de enkelte modellene på nettet, legger han til.

Trass i slike ulemper, blir apparatene mer og mer IT-vennlige. Den japanske loven om elektrisk utstyr og materiellsikkehet har forbudt fjernkontroll via smarttelefon for apparater som luftkjølere og kjøleskap, men reglene ble myket opp i mai i fjor.

Fjernstyrer biler

Selv om ingen hånd rører ved det, begynner rattet i en Toyota Prius plutselig å rotere raskt. Deretter, uten forvarsel, kobles bremsene inn. Da denne scenen fant sted under DefCon, en årlig hacker-konkurranse i Las Vegas, ble publikum målløse.

I dette eksperimentet ble bilen styrt av en ekspert som koblet Toyotaen til en bærbar datamaskin. Men den kan med letthet fjernstyres med trådløst kommunikasjonsutstyr.

Faren for at en bil skal bli fjernstyrt av fremmede har økt i takt med utviklingen av ubemannede kjøretøyer, såkalte førerløse biler.

Disse kjøretøyene er utstyrt med kameraer og sensorer som kontrollerer rattet og bremsene via datamaskiner. Google har gjennomført eksperimenter på offentlige veier for å se hvordan førerløse biler kan komme til nytte i praksis. Japanske bilprodusenter har begynt med tilsvarende eksperimenter, med tanke på en mulig produktlansering i 2020. Sjåførløs kjøring har vært en del av drømmen om en teknologi som kan løse opp i trafikkaos og la flere eldre og bevegelseshemmede kjøre. Men den vil uvegerlig innebære en risiko for å bli hacket. Mange er klar over faren for at PCene deres blir hacket, men det er foreløpig ikke så mange som forstår at elektriske apparater og biler er utsatt for lignende risiko, sier Yamasaki.

Norsk enerett: Aftenposten