«Skuffende», «overraskende svakt», «veldig dårlig». Ingen økonomer lot seg imponere over tallene som ble lagt frem av EUs statistikkbyrå Eurostat i går.
— Det er skuffelser over hele linjen. Tysklands økonomi faller for første gang siden 2012, Frankrike har stagnert for andre kvartal på rad og Italia er igjen inne i en resesjon, sier Kjersti Haugland, seniorøkonom i meglerhuset DNB Markets.
De ferske tallene viser at økonomien i eurosonen ikke vokste i det hele tatt i andre kvartal.
— Dette er med på å forverre utsiktene. Det veldig svake oppsvinget vi har sett, har ebbet ut. Vi tror fortsatt på vekst fremover, men risikoen for at vi kan få en videre svekkelse er økt, særlig i lys av den spente situasjonen mellom EU og Russland, sier Haugland.
Les også:
Krisen nærmer seg Europas hjerte
Fortsatt høy ledighet
Økonomien i eurosonen nådde sitt toppunkt tidlig i 2008. Siden har nedturen vært lang. Over seks år etter finanskrisens utbrudd er økonomien i euroområdet 2,5 prosent mindre enn den var før krisen. Arbeidsledigheten er nå på 11,6 prosent. Det betyr at 18,6 millioner mennesker fortsatt står uten jobb.
— Eurosonen har en lang vei å gå for å komme tilbake til nivåene fra før krisen, og risikoen er stor for at det kommer flere år til med uhyre lav vekst. Jeg tror ikke ledigheten vil stige, men den kan bli liggende på dagens høye nivåer en god stund til, sier Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea Markets.Tysk økonomi krympet med 0,2 prosent i andre kvartal, men Juel påpeker at fallet kommer etter et overraskende godt første kvartal.
— Jeg er egentlig ikke så bekymret for Tyskland. De største problemene ligger i Frankrike og Italia. Der er det ingen tegn til bedring, sier Juel.
Italias økonomi er nå 9,1 prosent mindre enn ved inngangen til finanskrisen, og den har krympet i 11 av de siste 12 kvartalene. Kjersti Haugland i DNB Markets sier at det har vært mye snakk om reformer i Italia, men at det i realiteten har skjedd fint lite.
— Italia sliter med å få ned lønningene og få opp konkurransekraften. Det trengs reformer av arbeidsmarkedet, det juridiske systemet og av viktige næringer som er for strengt regulert, sier Haugland.
Enklere å si opp spanjoler
Både hun og Juel trekker frem Spania, et av landene som ble hardest rammet av eurokrisen, som et foregangsland når det kommer til økonomiske reformer. Spania var den eneste av de store økonomiene i eurosonen som hadde vekst i andre kvartal.— Spanias reformer har fungert. Det er nå enklere å justere ned lønninger i dårlige tider og enklere å sparke folk som er fast ansatt.
Haugland sier reformene gjør at næringslivet i Spania bedre kan håndtere svingninger.
— Bedriftene kan nå justere lønningene når etterspørselen svikter, og det har vært helt nødvendig for konkurransekraften i Spania. Produktiviteten har steget, og spanjolene eksporterer nå mer enn de importerer. Handelsbalansen har bedret seg kraftig.
Haugland mener det er helt sentralt for den videre utviklingen i eurosonen at Italia og Frankrike gjennomfører samme type smertefulle reformer.
- Hvorfor har Spania klart dette, mens Italia og Frankrike sliter?
— Italia og Frankrike er store og systemviktige økonomier, og presset fra Brussel for å gjennomføre reformer, blir derfor ikke like stort som for Spania. De store vet at det vil komme en krisepakke om de skulle gå over ende.
Langt bak USA
Samlet sett har eurosonens økonomi ekspandert med 0,7 prosent det siste året. Utviklingen står i sterk kontrast til britisk og amerikansk økonomi som begge opplever robust vekst, på henholdsvis 3,1 og 2,4 prosent det siste året.
— I USA er det store opprydningsarbeidet ferdig, det er det ikke i eurosonen, sier Haugland.
Konfliktene i Ukraina og Midtøsten demper utsiktene for noen snarlig ny vekst i eurolandene.Foreløpig har de vedtatte gjensidige økonomiske straffetiltakene fra EU/USA og Russland hatt minimal virkninger på økonomien i eurolandene, men usikkerheten vokser.
— Handelen mellom EU og Russland er ganske begrenset, så vi er ikke så bekymret for de direkte effektene av sanksjonene. Det som er mer bekymringsfullt er de indirekte effektene. Dersom investorer frykter at konflikten kan eskalere, og derfor setter investeringer på vent, vil det ramme økonomien i mye større grad, sier Kjersti Haugland, seniorøkonom i DNB Markets.
Rykk-og-napp
De svake veksttallene for andre kvartal viser at eurosonen er svært sårbar for nye ytre sjokk, påpeker sjeføkonom Peter Vanden Houte i den nederlandske storbanken ING. veksten er så svak at den svakt.
— Det er lite sannsynlig at veksttakten tar seg opp i andre halvår. Den kommer trolig til å fortsett i rykk-og-napp, sier han.
Tidligere denne måneden kom tall som viste større pessimisme blant tyske investorer.
Næringsdepartementet i Berlin fastslo at de geopolitiske spenningene har «mer enn noe annet ført til en tilbakeholdenhet i ordreinngangen» i tysk industri ved utgangen av andre kvartal.
I går kom tall som viste at industriproduksjonen i eurolandene falt med 0,3 prosent fra mai til juni etter en nedgang på 1,1 prosent måneden før.
Den økte usikkerheten og stagnasjonen i eurosonen slår også ut i rentemarkedet.
Renten på tyske tiårige statsobligasjoner falt i går til under 1 prosent for første gang i historien. Renten var 0,998 prosent like før veksttallene ble lagt frem.
Den krøp litt opp da det viste seg at tysk økonomi sank med 0,2 prosent i første kvartal. Ved 11.30-tiden var renten på 1,02 prosent.