— Vil du ha fast jobb her når du er ferdig? spør Jonas Gahr Støre.

— Ja, det får jeg håpe, svarer Kim Nilsson.

Arbeiderpartiets leder er på byggeplassen i Oslo for å snakke om yrkesfag.

Svenske Nilsson var heldig og fikk lærlingplass i Norge. Hvert år står rundt 6000 unge, omkring hver tredje søker, uten lærlingplass.

— De som ikke kjenner noen i bransjen, får ikke sjansen til å vise seg frem, sier betonglærlingen.

Les også:

Onsdag la Arbeiderpartiet frem for Stortinget 33 forslag for å styrke norsk fag— og yrkesopplæring. For det står dårlig til. Mange dropper ut. Rekrutteringen er dårlig. Nesten halvparten har ikke fullført etter fem år. Norge vil ifølge Statistisk sentralbyrå mangle 90 000 fagarbeidere i 2025. Blant annet vil partiet prøve ut en ordning der alle bedriftene i en bransje betaler inn penger til et fond. Bedrifter som tar inn lærlinger får utbetalt penger herfra fra fondet, som styres gjennom tredjepartssamarbeidet (Regjeringen og arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjonene).

— Dette kan øke engasjementet for å ta inn lærlinger. Vi foreslår en forsøksordning i en bransje som både ønsker det selv og der behovet for rekruttering er stort, sier Støre.

- For mange gratispassasjerer

I dag får bedriftene et statlig tilskudd for å ta imot lærlinger. Utbetalingen fra fondet vil komme i tillegg.

Forslaget ønskes velkommen av kompetansedirektør Jørgen Leegaard i Byggenæringens Landsforening i NHO.

Ifølge ham er bare rundt 10 prosent av bedriftene i hans bransje lærebedrifter.

— Alle må bidra. Det er for mange gratispassasjerer, sier han.

Han sier at mange ser på det som en konkurranseulempe å ha lærlinger.— Flere bedrifter forteller oss at kommunene ikke vil betale for lærlinger. De setter opp anbudene på en slik måte at mesteparten av arbeidet skal utføres av ufaglærte, hevder han.

Les også:

Partiet foreslår også blant å kreve at bedrifter som deltar i offentlige anbud skal ha lærlinger. De vil gjøre yrkesfaglige utdanningsprogram mer praksisnære. De ber Stortinget utrede «hvilken modell for fremtidig yrkesfaglærerutdanning som best vil sikre kvalitet og tilstrekkelig rekruttering».

— Irrelevant utdanning

Leegaard synes forslagene er gode. Han merker seg spesielt det siste punktet.

— Vi mener at dagens fag- og yrkesutdanning kanskje bør løftes ut av videregående skole, og at det etableres en helt egen profesjonsutdanning. Den dør en langsom og sikker død slik den er organisert i dag. Om noen år vil den være irrelevant, sier Leegard, og viser til at mange bedrifter foretrekker ufaglært utenlandsk arbeidskraft.

— Dette er et en veldig bred meny. Hvis vi ikke tar ordentlig grep, vil vi få et alvorlig problem ved vi mangler rektruttering og satsing på yrkesfag og fagarbeid. Jeg mener Regjeringen ligger etter, sier Støre, som mener kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen (H) har lagt frem få nye tiltak.

Kunnskapsministeren ikke avvisende

— Vi har gjort mer etter 14 måneder enn den foregående regjeringen gjorde på 8 år, svarer Røe Isaksen (H), som blant annet sier Regjeringen skal gjennomføre en praksisbrevordning med mer vekt på praktisk opplæring, at de følger opp arbeidet med å yrkesrette fellesfagene og at de har økt lærlingtilskuddet.

Han er ikke avvisende til Arbeiderpartiets lærlingfond, men sier:

— Hvis vi skal gjøre det, er det viktig at det er enighet mellom partene. Vi er helt avhengig av et godt samarbeid mellom fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene.