Statistisk sett er en fast spalte i Aftenpostens økonomimagasin. Flere saker fra denne spalten finner du nederst i saken.

Butikkene jubler seg inn i julehøytiden med den beste omsetningsmåneden gjennom hele året. Men når omsetningen går opp, er det også flere som utnytter den økte aktiviteten rundt butikkhyllene: Butikktyvene.

Tall hovedorganisasjonen Virke har satt sammen viser nemlig at det stjeles for 364 millioner kroner før jul. Det er 0,7 prosent av omsetningen i desember.

Tallene har Virkes egen tyverieksepert Thor Martin Bjerke estimert basert på en internasjonal undersøkelse i de europeiske landene, kombinert med tall fra Statistisk sentralbyrå(SSB).

— Disse tallene vil aldri være 100 prosent korrekte, SSB baserer sine tall på anmeldte tyveri og nasking, men mange synes det er for mye bryderi å anmelde småtyverier de vet politiet vil henlegge uansett, sier Bjerke.

Merkevarer populære også som tyvegods

Han har jobbet med fagfeltet i mange år og kjenner godt til de profesjonelle butikkdetektivene.

- Det er en høysesong rett rundt jul, både fordi det er mange folk i butikkene som gjør det enklere å skjule, men trolig også fordi mange trenger gaver å gi bort, sier han.

Mange ønsker seg også merkevarer, som de kanskje ikke har råd til.

Tallene fra SSB viste en fin utvikling i nasking og småtyverier fra butikker, den falt gradvis. Helt frem til 2008. I 2009 gikk rett opp og den gode utviklingen vi hadde sett fra tidlig 2000-tallet var borte.

Tallene tar ikke for seg store tyveri-raid som da 80 Canada Goose-jakker ble stjålet fra et kjøpesenter i Bærum i slutten av november.

Mindre tyverier i 2008

— Butikkene har jobbet hardt med å merke varer bedre og lære de ansatte bedre turtiner, blant annet at man måtte vise kvittering for bytting av varer. Dermed opplevde vi en nedadgående trend i flere år. Men så skjedde det flere ting på en gang. Det jeg mener er det viktigste, er politiets lønnskamp, der de nektet å jobbe overtid i en periode, kombinert med at vi fikk flere land med i EU. Folk fra disse landene kunne forflytte seg til Norge - og jeg mener de gjorde det også. Vi så en kraftig oppblomstring av kriminelle fra Øst-Europa i tiden etterpå.

- Så finanskrisen hadde ikke så mye med dette å gjøre?

— Jo, den har nok noe å si fordi flere fikk dårligere kår, særlig i Øst-Europa.

- Hvis vi ser bort fra denne gruppen, hva kjennetegner en butikktyv?

— Du kan ikke se på en person om han tar eller ikke. De som stjeler kan like godt være lege, brannmann eller bo i en kommunal leilighet. Mulighet skaper tyv, sier jeg. Det tas folk fra alle samfunnslag og yrker - utenom biskopen, da, legger han til.

40-åringene stjeler minst

Tallene viser at det er mest nasking blant 18-25 år og de over 60. - Folk i 40-årene er det stille rundt, sier Bjerke, med et forbehold om at aldersgrupperingen ikke er helt nøyaktig.

— Det rare er at folk gjør seg til kjeltringer for to pakker skinke. Jeg har sett at de fyller handlevogna med matvarer, så legger de bevisst disse to pakkene under reklamen i bunnen av vogna og går gjennom kassa uten å betale for dem.

Her er tiltakene Oslo Handelstands forening vil gjøre for at Oslo skal bli en sikrere by å handle i.

- Hva stjeles mest i førjulstiden?

— Det er trolig kosmetikk og elektroniske spill, samt utstyr til mobiltelefon. Det er egentlig ganske enkelt. Det det selges mye av, det stjeles det mest av. Gjerne små ting som er ganske dyre. Proffene stjeler for eksempel også ost og kjøtt fra dagligvarebutikker, sier Bjerke.

Varene kan selges på gata - kjøper du?

Bjerke forteller også om gjengene som tømmer hele butikkhyller. Hva skal de med så mange produkter av samme slag?

— Det selger de videre. Vi har selv kjøpt varer og forsøkt å selge til butikker rundt om i byen. Da er det mange som kjøper. Og det vi ikke fikk solgt, det solgte vi på en bod ved Majorstuekrysset. Vanlige folk kjøpte villig vekk, sier han.

Les flere saker fra spalten «Statistisk sett»: