«Statistisk sett» er en fast spalte i Aftenpostens økonomimagasin, som kommer med avisen hver søndag.
Høye glass og champagnekjølere var lenge forbeholdt 80-tallets japper. Fråtsing, søl og mangel på dannelse hørte med. Så kom bakrusen.
Gjennom 90-tallet lå Champagnens ry som identitetsmarkør igjen i en grøft på Oslo vest. Men på midten av 00-tallet skjedde det noe.
Plutselig skulle alle som var på byen drikke Champagne, spansk Cava eller noe annet musserende. De store flaskene var tilbake. De mest selvsikre utestedene tok 200 kroner flasken. De økonomiske pilene pekte oppover.
Lyst og lett
Vinmonopolets tall viser at drikkevanene fra utelivet raskt ble tatt med hjem. Pressesjef Jens Nordahl forteller at salget av musserende vin lå på omtrent samme nivå mellom 80-tallet og midten av 00-tallet. Siden 2004 er salget av Champagne og musserende vin nesten tredoblet.
— Alkoholkonsumet går veldig i takt med økonomien. Det viser seg ikke minst i salget av Champagne og musserende, sier Nordahl.
Det er riktignok ikke bare økonomiske oppgangstider som får oss til å velge bobler.
— Rundt 2005 ser vi de første tegnene til en underliggende trend, nemlig en dreining mot lette og lyse drikkevarer. Det starter i Oslo, men i de påfølgende årene følger resten av landet etter, sier Nordahl.
Les også: Den norske nasjonalretten taco
Vær og vind
Han forklarer tørsten etter lette og lyse drikkevaner med fire faktorer:
Sunnere livsstil: Lyse viner har lavere kalori-, sukker- og alkoholinnhold enn andre, mer tradisjonelle viner.
Reising: Stadig flere ferierer i middelhavslandene, der de lyse vinene utgjør en mye større del av konsumet enn her i Norge.
Nye matvaner: Folk spiser lettere og lysere. Sushi og kylling øker på bekostning av for eksempel rødt kjøtt
Klima: Vær og temperatur er ekstremt avgjørende for hva folk kjøper på Vinmonopolet. Varmere klima gir vekst for lette og lyse drikkevarer.
Sommer og vinter
Vinmonopolets salgskurver viser at bobler fortsatt forbindes spesielt med at noe skal feires. De fleste av polets varer har en salgstopp til påske, i fellesferien og til jul.
Musserende og Champagne derimot, er aller mest populært til 17. mai, til nyttår, og i midten av juni, når det er full bryllupssesong og avslutning på skoleåret.
Fest og hverdag
Selv om den relative økningen de siste ti årene har vært stor, utgjør Champagne og annen musserende vin fortsatt en beskjeden del av det totale alkoholsalget i Norge. Siden 1993 har salget og ikke minst konsumet av alkohol i Norge økt betraktelig.
Forsker Ingeborg Rossow ved Sirus mener det er naturlig å se dette i lys av at levestandarden generelt har økt.
Også Rossow nevner reisevaner som en mulig forklaring på at vi drikker annerledes enn før. I tillegg tror hun vinjournalistikken påvirker oss.
— Vinjournalistikken har bredt om seg siden 80-tallet. I dag finnes det knapt en dagsavis i Norge som ikke har fast vinspalte med omtaler og anbefalinger av viner, sier Rossow.
Økt konsum av Champagne, musserende og vin er bare én side av historien. Det er nemlig ikke alle vaner vi tar med oss hjem fra Toscana-feriene.
— Vi drikker mer vin på hverdager enn før, noe man kan si er en dreining mot kontinentale drikkevaner. Samtidig har vi vært gode til å ta vare på helgefylla, som på ingen måte er en del av det man kaller et kontinentalt drikkemønster, sier Rossow.
Les flere «Statistisk sett»: