— Jeg eier et amerikansk legemiddelfirma. Vi trenger å få inn investorer. Da er det ikke greit at det første som dukker opp når man googler mitt navn, er påstander om at jeg driver en slaveleir, sa Spetalen i Kristiansand Tingrett tirsdag. Han føler seg trakassert av Arbeidstilsynet og Fellesforbundet.
- 10 - 15 kroner
— Fellesforbundet og Arbeidstilsynet gikk ut med noen lønninger jeg overhodet ikke kjente til. I et intervju med P4 var det snakk om 10-15 kroner i timen, sa Spetalen under rettssaken i kjølvannet av påstått sosial dumping ved bygging av hans fritidsbolig i Risør-skjærgården.
— Firmaet jeg leide inn sa at lønningene var 18.000 til 24.000 utbetalt. Da er det problematisk at tilsynsmyndighetene og Fellesforbundet sier noe helt annet, sier Spetalen.
Millionæren fra Sandefjord har saksøkt seniorinspektør Alf Netland Helgeland fra Kristiansand for æreskrenkelser. Blant annet skal Helgeland ha kalt en byggeplass på Spetalens feriested i Risør for det nærmeste man kommer en slaveleir i moderne tid.
— Denne saken er lett å skrive om fordi du har et offer; litauerne. Du har en ekspert; Arbeidstilsynet. Til slutt har du et monster, og det er ingen tvil om at de vil at det skal pekes på meg som monsteret, sa Spetalen. Han vil verken la seg intervju eller fotografere i denne saken.
Fastholder kritikk
Alf Helgeland fastholder mye av den krasse kritikken som han kom med til flere medier høsten 2011 da de tilsyn på eiendommen.
— Jeg har ikke brukt det ordet "slaveleir". Men det foregikk sosial dumping der, og det er noe av det verste jeg har sett i min tid i Arbeidstilsynet, sa Helgeland under sin partsforklaring. Onsdag skal Agderpostens journalist og redaktør vitne omkring det påstått uriktige sitatet.
På dag to av rettssaken handlet det mye om hva de litauiske arbeiderne fikk betalt.
Lederen i den norske delen av firmaet Norlitalda fakturerte Spetalen 40.000 kroner pluss moms i måneden for hver arbeider.
Uenige om lønn
Hvor mye som havnet på kontoen til hver enkelt arbeider hersker det forvirring om. En litauisk arbeider, lederen av det norske firmaet Norlitalda AS og leder av det litauiske firmaet Norlitalda UAB forklarte seg i retten tirsdag.
— Vi fikk 1050 litas (2.300 kroner) i måneden, pluss diett og matpenger da vi var ansatt hos Norlitalda. Da vi senere ble ansatt hos Spetalen fikk vi 145 kroner i timen. Da fikk vi ikke diett i tillegg, sa arbeideren.
— De fikk 18.000 til 25.000 kroner utbetalt i måneden, hevdet eieren av det litauiske firmaet. Da inkluderte han diett og utenlandstillegg. Fastlønnen var 1050 litas.
— De fikk utbetalt 22.000 til 26.000 i måneden, sa lederen for den norske delen, Jan Petter Jørgensen. Da jobber de cirka 50 timer i uken, men får ikke lønn når de tar ferie eller avspaserer.
- Verste sosial dumping-sak
Selv om de litauiske arbeiderne ikke fant noen grunn til å klage over bo-, lønn-, og arbeidsforholdene, mener også Fellesforbundet at forholdene var ille.
— Det er den verste sosial dumping-saken jeg har sett. Mangelen på endring var det verste. Det viser en skremmende holdning at ting ikke ble bedre i løpet av et år, sa organisasjonsarbeider Thor Åge Christiansen i Fellesforbundet i tingretten. Da bygger han på at den dokumentarbare lønnen er litt over 10 kroner i timen. Norlitalda hevder at den er langt høyere.
Christiansen pekte også på mangelen på sikkerhet og de urenslige forholdene.
— Jeg er opptatt av at det ikke var mulig å holde det ordentlig rent der, sa han. Christiansen sa at han mente det var det litauiske firmaet som hadde hovedansvaret for de dårlige forholdene, ikke Spetalen.