De sa de skulle gjøre det. Og nå gjør de det:

Hverken konsesjonslov eller boplikt er nødvendig å ha i det moderne Norge, lyder Regjeringens konklusjon. Onsdag sendes forslag ut på høring som garantert vil vekke oppsikt rundt om i hele landet. Konsesjonsloven som regulerer salg av mange typer eiendom, foreslås rett og slett opphevet og ikke erstattet av nye reguleringer.

Forslaget, som ligger nedfelt i regjeringsplattformen, går nå ut til høring og etter at høringsuttalelsene er kommet inn, vil lovforslag bli sendt til Stortinget.

— Hvilken overskrift vil du selv bruke på det du nå gjør?

— Gjenreiser eiendomsretten til norske bønder, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

- Kan eiendomsutviklere med et slikt system kjøpe opp bynære gårder og bygge ut til boliger og ta bort jordbruksareal?

— Nei. Vi beholder driveplikten, og både jordloven og kommunenes plan- og bygningslov vil være til hinder for noe slikt. Men det vi gjør er å oppheve en lov som vi mener ikke har gitt et resultat som står i stil med inngrepet i rettighetene. Minst 30.000 gårdsbruk står i dag tomme. Det er i alt 186.000 bruk, men 42.000 søker etter støtte etter landbruksavtalen. Tomme gårdsbruk får ikke nye eiere. Det er ikke bra. En friere omsetning er nødvendig.

Mørklegge?

- Og nå vil du mørklegge flere byer langs Sørlandskysten når anledningen til å kreve boplikt skal falle bort?

— Vi ser at flere byer som har hatt boplikt, opphever den. Arendal og Grimstad, blant annet. De ser ingen effekt av det. Det er krevende å følge opp og sjekke om folk holder boplikten. Det er mye triksing og miksing. Jeg mener det ikke vil bli noen mørklagte byer, men at dette vil fungere.

- Du går friskt ut her. Hvor mye av dette får du igjennom Stortinget?

— Jeg håper vi får opphevet konsesjonsloven. Alternativt at vi får liberalisert sterkest mulig, og at færre eiendommer kommer inn under loven.

Aftenposten har snakket med flere eiendomsmeglere som megler gårdsbruk om følgen av forslaget. Det er stort sett enighet om at gårdsbruk i sentrale strøk og nær tettsteder kan gå opp i pris mens det for resten av jordbruks-Norge vil ha liten betydning.

Lettere å kjøpe landbruk

Bakgrunnen er at Regjeringen mener eiendomslovgivningen i landbruket spesielt legger for store begrensninger på eiendomsretten ved at eieren ikke står fritt til å selge til hvem han eller hun vil eller til hvilken pris.

Dette påvirker omsetningen, gjennomsnittsalderen for eiere av landbrukseiendom er høy og få landbrukseiendommer omsettes i fritt salg. Å oppheve konsesjonsloven vil gjøre det lettere for folk utenfor å komme inn i landbruksnæringen og det vil gjøre det lettere for den som trenger tilleggsjord å skaffe seg areal, hevder Regjeringen.

Jømna

Oppe ved Jømna nær Elverum i Hedmark har Rune Skybak nettopp solgt den 56 dekar konsesjonspliktige gården sin til Sandra Marie Øversveen. 1,55 millioner kroner var prisen.

— Selger man en leilighet er det høystbydende som får tilslaget. Systemet rundt salg av landbrukseiendommer er nok litt foreldet, mener Skybak som ellers ikke har veldig sterke meninger rundt konsesjonsloven.

— Selve konsesjonsprosessen har vært grei, men det er banken som har håndtert den, sier kjøper Øversveen. Hun skal starte med økologisk landbruk, jordbær, gulrøtter, kål. Og få hest og geiter.

- Bør konsesjonsloven beholdes eller avskaffes?

— Jeg liker jo litt det gamle, at det brukes. Synes det er greit med bo- og driveplikt. Hvis ikke blir det kanskje mange fritidseiendommer.

- Boplikt langs kysten fungerer ikke

Flere kommuner har opphevet boplikten de siste årene, før det nye forslaget fra Listhaug.

— Den ble opphevet under forrige bystyre. Den er utgått på dato, den virket mot sin hensikt, mener varaordfører i Arendal, Anders Kylland (Frp) som også er fylkesleder i regjeringspartiet.

— Rådmannen innstilte på å håndheve den enda strengere, men vi tok bare grep og tok en annen retning. Det har vært en lang og omstendelig prosess å bli kvitt den, sier Kylland. Kommunen prøvde først å hyre dørbankere og inspektører, de avslørte noen syndere. Men det ble for vilkårlig. Det var for lett å omgå, mener han.

— Skeptikerne sa også at det ble prisstigning av det. Det har ikke skjedd så langt, hevder varaordføreren.

Boplikt utløste hard strid

Den lille sørlandsbyen Lillesand med Høyre-ordfører Arne Thomassen i spissen, har fortsatt boplikt. - Vi avskaffet den på Åkerøy, men beholdt den i resten av kommunen. Men bare fordi det sto i programmet i valgperioden. Når vi jobber med neste lokalvalgsprogram går vi inn for å fjerne den. Som ordfører ser jeg ingen hensikt i boplikten, lenger, sier han.

— Den hadde nok en positiv effekt da den ble innført her på 80-tallet, så har det skjedd mye med arbeidsmønster, levekår.

Da Aftenposten besøkte Veierland i Nøtterøy kommune for tre år siden, var det full flamme i bopliktdebatten. Boplikt på Veierland utløste rene krigen lokalt. Nå er den fjernet. - Ulempene var større enn fordelene, sier ordfører Roar Jonstang, Høyre.

Mørke vinduer uansett

Høyrestyrte Tjøme har fortsatt boplikt. Partiet har et kompromiss med Ap om boplikten, men ordfører John Marthiniussen er ingen stor fan, akkurat.

— Jeg har vært ihuga tilhenger, men ettersom jeg ser hvor mange smutthull som finnes, tviler jeg på at den virker etter hensikten. Det var jo for å unngå mørke vinduer. Nå ser vi mørke vinduer uansett. Det er smutthull. Man kan leie bort, få noen til å bo der. Jeg er vel ikke så sterk tilhenger lenger, nei.

- Er statsråden redd for motstand fra lokale regjeringspartier?

— Både Høyre og Frp har sagt at vi vil oppheve boplikten. Hadde vi hatt en voldsom tro på at dette gir gode resultater, hadde vi aldri gjort noe med det. Men det virker ikke, og det er en for sterk inngripen i folks eiendomsrett, sier Listhaug.

Ifølge landbruksdepartementet er det ca. 60 kommuner som i dag har full boplikt. Men alle som har fjernet den er ikke fanget opp i statistikken, så det er færre.