Det er minus ti, og det blåser en isnende vind fra Sibir. Sylvi Listhaug går mot Amor-gutten, en kastrert hingst som tripper litt nervøst da landbruksministeren nærmer seg ute på jordet.

Hun var hestejente selv en gang, men ga seg da hun brått ble kastet av og brakk armen. Nå står hun sammen med «nybøndene» Kjersti og Carsten Hartig. For et år siden ga de seg gårdsdrømmen i vold sammen med Mads (12) og Torben (10).

Etter å ha lett i årevis og nesten gitt opp fikk de napp i Sarpsborg. 5 millioner kroner ga 28 mål jorder, fire mål skog, to våningshus, låve og verksted. Bruksstørrelsen var noen få dekar over konsesjonsgrensen, men de lovet å bo på gården, og det gikk greit.

Opphever forbud

Mange nordmenn er interessert i å flytte på landet. En av seks, viste en undersøkelse i fjor.

Men selv ikke Senterpartiet i regjering har greid å hindre storstilet nedlegging av bruk. Nedgangen var fra 70.000 i 1999 til 46.000 i 2010. Nå vil landbruksminister Sylvi Listhaug gjøre det mye lettere for alle å kjøpe gårdsbruk. Før jul sendte hun ut på høring et forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven. Etter hvert vil det også komme forslag om å oppheve konsesjonsloven. Boplikten skal oppheves. Odelsloven skal oppheves. Delingsforbudet skal oppheves.

Planen er å få til en friere prisdannelse på landbrukseiendommer og gjøre det mer attraktivt både å selge, kjøpe og vedlikeholde disse. De to regjeringspartiene Høyre og Frp mener den enkelte bonde bør få større råderett over egen eiendom.

— Avskaffe priskontrollen - kan ikke dette bidra til å bygge ned profesjonell gårdsdrift i Norge og føre til mindre aktivt jordbruk?

— Nei. De fleste vil holde sine gårder i hevd. Dette vil faktisk ta bedre vare på innleid jord. Det vil gjøre det mer lønnsomt å investere og vedlikeholde bygninger og anlegg. Investerer man mye i vedlikehold, er det høyst usikkert om man får igjen for dette. Dagens system er gammeldags og avleggs. Det må også bli lettere å fradele, sier Listhaug.

Kristiske bønder

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, er uenig i at investeringer er et problem for takst:

— Jeg snakker med bønder hver dag, men har aldri hørt at det er et problem. Har man investert i bygninger, får man igjen for det i taksten, sier Bjørke.

Bondelaget er kritisk til flere av forslagene fra Regjeringen.

- Skal jordvernet bestemmes lokalt, priskontrollen oppheves og bo- og driveplikten fjernes, er jeg redd for at det vil føre til mindre dyrket mark i produksjon. Og at noen vil kjøpe opp eiendommer til utbygginger.

Listhaug på sin side mener at det er merkelig at det i det hele tatt er en debatt om fri omsetning av landbrukseiendommer:

— Ingen vil vel gå tilbake til det regulerte boligmarkedet vi hadde på 80-tallet i Oslo. For meg er det merkelig at den som driver gård, ikke skal kunne selge i et fritt marked. Nå har vi et avleggs system som har fått leve altfor lenge.

Listhaug sier at ingen hindrer de som ønsker å selge til lav pris å gjøre det.

Flere eiendommer

— Men lar vi dem som har lyst til å selge få selge til markedspris, kanskje vil dette friste flere til å legge ut eiendommene. Og ta vare på dem. Det blir et større marked.

- Solgte du slektsgårder ut av familien tidligere, var du for en Judas å regne, skyter megler Lauritzen inn.

Listhaug kritiserer dagens konsesjonssystem og sier at det har oppstått ulik praksis rundt om i de forskjellige kommunene.

— Dette er et stort problem fordi det ikke blir likhet for loven, hevder Listhaug.

Carsten og Kjersti på gården utenfor Sarpsborg har for lite jord til å bli yrkesbønder og har fulltidsjobb på annet hold. Noe som nok blir enda mer normalt i fremtiden. Det store jordet kan etter hvert skaffe fôr til hestene. Og så lurer Kjersti på andre mulige dyrkningsprosjekter i mindre skala. En grønnsakshage.

— Vi vet ikke helt hva vi ender opp med, vi har tid å tenke, sier Kjersti Hartig. Og ektemannen Carsten nikker.

Bygda trenger nytt blod

— En voldsom urettferdighet, kaller landbruksmegler Ketil Koppang dagens system. Han mener Bygde-Norge vil ha godt av nytt blod.

Ketil Koppang sier han har solgt rundt 600 gårdsbruk i østlandsområdet i sin karrière:

— Jeg har hatt mange Senterpartitopper og bondelagsmedlemmer på døren min. Man tar på seg en annen hatt når man skal selge selv. Da vil alle ha mest mulig, men skal man mene noe politisk som angår andre, får pipen en annen lyd. Har man ti forskjellige aktører innen forvaltningen, blir det ti forskjellige takster. Kommunene er veldig forskjellige, og her er det stor urettferdighet, sier han.

— Jeg tror mange bønder vil bli negativt overrasket hvis priskontrollen forsvinner. Alt handler om beliggenhet. Eiendommer i nærheten av storbyer vil øke i pris, og det er der man i dag sliter med dårlig forutsigbarhet. Det er nemlig kolossale forskjeller fra kommune til kommune. 75–80 prosent av gårdsbrukene blir ikke berørt med nye regler. Våre kjøpere har en drøm. Og så er det nyttig for bygda og grenda å få inn nytt blod og nye tanker.

Les også: