H&M stemples som etikkversting

Siden 2003 har Framtiden i våre hender (FIVH) hvert år kåret «Årets etikkversting» blant selskapene de mener har lite grunn til å være stolte over sitt etikkarbeid i året som har gått, ut fra kriterier som lønns— og arbeidsforhold for ansatte, miljøsatsing og menneskerettigheter.

For 2012 er det altså kleskjeden som svært mange nordmenn handler hos som får stempelet.

Ifølge organisasjonen tjener H&M godt på billig arbeidskraft i Asia, uten å gjøre nok for å sikre tekstilarbeiderne en anstendig lønn.

— Hovedgrunnen til at vi trekker frem H&M er at de er den største i bransjen, og de representerer den forretningsmodellen i bransjen som vi mener er veldig usunn: Det er først og fremst basert på at man skal selge folk mest mulig klær, tjene mest mulig penger på det, og holde en minimumsetikk som i stor grad er basert på at man ikke ønsker et ansvar for selve produksjonsforholdene, sier leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad.

- Tre kroner timen

H&M var i hardt vær i fjor høst, etter at det svenske dokumentarprogrammet «Kalle Fakta» avslørte at fabrikker i Bangladesh og Kambodsja, som produserer klesgigantens klær, betaler arbeiderne 3 kroner timen. De jobber dessuten opp mot 80 timer i uken, og må likevel ta opp lån med høye renter for å skaffe seg mat. Mange besvimer mens de jobber på fabrikkene.

— H&M har for eksempel uttalt at de bare driver med salg av klær og at produksjonen ikke gjøres av dem, men av andre. Det synes vi er en ganske grov ansvarsfraskrivelse. Vi mener at et så stort selskap som bruker så mye penger på markedsføring og bruker kjente folk til å vise frem klærne deres, også burde vise fram bilder av folkene som lager klærne deres og være stolte av dem og deres arbeidsforhold. Og de bør i hvert fall være såpass bekjent av de fabrikkene som brukes, at de kan oppgi dem til omverdenen, sier Hermstad.

- Noen er flinkere enn andre

- Men gjelder ikke dette store deler av klesbransjen? Hvorfor trekker dere frem H&M som «versting»?

— Det gjelder ikke hele klesbransjen, noen er flinkere enn andre. Noen har for eksempel åpne leverandørlister, men H&M er ikke blant dem, svarer Hermstad.

Han mener at jo større og mer profitabel et selskap er, jo større ansvar har bedriften for å sørge for gode arbeidsforhold.

— H&M har alle muligheter til å gjøre dette. De vil likevel tjene nok penger, og resten av bransjen vil få store problemer med å fortsette den uholdbare politikken man har når det gjelder arbeidsforhold for ansatte. H&M sitter med store muligheter til å få en slutt på de dårlige arbeidsforholdene i tekstilbransjen hvis de gjør de rette tingene, sier Hermstad.

Aftenposten har kontaktet H&M for å gi dem anledning til å svare på kritikken, og sendt over en rekke spørsmål til selskapet, blant annet om hva som gjøres for å øke lønnsnivået for tekstilarbeiderne og styrke deres faglige rettigheter. H&M ønsker imidlertid ikke å svare på disse.

- Vi kjenner oss ikke igjen i det bildet Framtiden i Våre Hender presenterer av oss, og velger derfor ikke å kommentere rundt denne kåringen, skriver Kristin Fjeld, som er presseansvarlig i H&M Norge.

- Skal bli bedre

— Vi er nødt til å se tekstilarbeidernes lønn i lys av hva andre i landet tjener, uten at jeg vil bruke det som en unnskyldning for minstelønnen, sa Helena Helmersson, H&Ms direktør for etikk og samfunnsvar, da hun var i Oslo i november.

Hun bedyret da at selskapet skal forbedre tekstilarbeidernes lønns- og arbeidsforhold. Ikke i morgen, men på sikt:

— Vi vil styrke dialogen mellom arbeidstagere og ledelsen ved flere av våre fabrikker. Slik vil arbeidere bli lært opp til selv å forhandle om bedre betingelser, sa Helmersson til Aftenposten.

— Vi skal bli bedre, selv om det vil ta noe tid.

Roser H&M

Thomas Laudal, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, undersøkte i sin doktorgradsavhandling i 2011 om klesbransjen tar samfunnsansvar og i hvilken grad flotte ord på papiret faktisk bli fulgt opp.

Laudal tok for seg åtte store internasjonale konsern, med et årlig salg på mellom 450 millioner og 10,5 milliarder Euro - deriblant H&M. Ut fra kriterier som bidrag til helse- og utdanningsprosjekter, organisasjonsfrihet for ansatte og hvorvidt man hadde et system for varslere, konkluderte han med at H&M tar samfunnsansvar og satser på å bedre arbeidsforholdene for ansatte.

— Konsernene som har 60-70 milliarder i omsetning har enormt mange leverandører, de kan aldri garantere at de ikke har noen fabrikker som har barnearbeid og svin på skogen. Det er mange andre bedrifter som er mye verre enn H&M, de er vel blant de som bruker mest ressurser på å få oversikt over hvordan de kan være samfunnsansvarlige, og gjøre noe med det også, sier Laudal.

Statsviteren fant i sine undersøkelser at hele bransjen sliter med elendige arbeidsforhold på sine fabrikker, og han sier dette er et spesielt problem for klesbransjen.

Ministeren møtte H&M

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) har også ansvar for forbrukerspørsmå. Under H&M-direktør Helmerssons Oslo-besøk i fjor høst hadde hun møte med Helmersson og andre representanter for tekstilbransjen for å få mer informasjon om hva de gjør for å forbedre forholdene for sine medarbeidere. Ministeren utfordret den gang H&M til å sette tidsfrister, og sa at hun gjerne vil møte dem igjen om seks måneder for å få dokumentert at forholdene for arbeiderne er bedret.

Grønn Hverdag har nå fått midler av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til å kartlegge hvordan klesbransjen arbeider med miljø og etikk i sine leverandørkjeder, opplyser departementet fredag.

Målet med en slik undersøkelse er å gjøre det enklere for forbrukerne å gjøre etiske valg.

Flere «verstinger»

Tilbake til Fremtiden i våre hender og deres kåring: Også andre store selskap er med på «verstinglisten».

Miljøorganisasjonen har gitt andreplassen til Green Resources. Ifølge Fremtiden i våre hender har selskapet «kjøpt opp enorme landområder i Afrika. Her vil de tjene penger på å bygge opp store treplantasjer som de igjen skal selge klimakvoter fra. Problemet er bare at plantasjene rammer både biomangfoldet og lokalbefolkningen, som flere steder har fått sitt livsgrunnlag ødelagt».

Daglig leder Mads Asprem i Green Resources har en annen oppfatning:

— Dette er løgn. Vi bidrar mange steder til å øke biomangfoldet, og vi skaper arbeidsplasser i områder hvor det ikke er betalt arbeid. Vi skaper utvikling og bekjemper fattigdom i de områdene hvor vi opererer. Vi er ledende i Afrika innen FSC-sertifisering av skog, som er verdens mest ledende og mest krevende sertifiseringssystem for skogvirksomhet, sier Asprem.

- Investerer i diktatorstater

På tredjeplass på Fremtiden i våre henders liste er Telenor - «for sine kritikkverdige investeringer i diktatorstatene Usbekistan, Kirgisistan, Kasakhstan, Georgia og Tadsjikistan», ifølge oversikten fra miljøorganisasjonen.

— Gjennom sitt eierskap på 35 prosent i telekjempen VimpelCom har Telenor investert millioner av kroner i de autoritære regimene hvor mobilselskaper brukes som sentrale verktøy for politi- og sikkerhetstjenester som overvåker og avlytter befolkningen, spionerer på og forfølger opposisjonelle, menneskerettighetsforkjempere, fagforeningsledere og journalister, heter det i meldingen fra Fremtiden i våre hender.

Telenors kommunikasjonssjef Tor Odland sier at selskapet ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen «etikkversting».

— Vi har dokumentert gjennom en årrekke at utbygging av mobilkommunikasjon har positiv sosioøkonomisk effekt og skaper større åpenhet, som er med på å fremme sentrale menneskerettigheter i mange land. På den andre siden skaper den samme teknologien også utfordringer, i det den kan misbrukes til blant annet overvåking av politiske motstandere og bidra til brudd på menneskerettighetene. Dette er en problemstilling Telenor arbeider aktivt med. Vi har tatt opp menneskerettighetsspørsmålene med VimpelCom gjennom både styrende organer og i egne møter, sier Odland.