1. Tydelige signaler fra sentralbanken

Da sentralbanken kuttet renten før jul, sa de at sannsynligheten for at det kom til å komme nye kutt i mars, var 50–50. Siden den gang har utviklingen i den norske økonomien vært svakere enn forventet, noe som har økt forventingene om et rentekutt. Sentralbanksjef Øystein Olsen la i sin årstale vekt på at det er viktig for Norge å følge med på pengepolitikken til landene rundt oss. Flere land, blant annet Sverige, har satt ned sin rente ytterligere siden den gang. Disse signalene er en av grunnene til at alle økonomene Aftenposten har vært i kontakt med tror at renten kuttes i morgen.

2. Renten må ned for å sette fart på økonomien

Oljeprisen har falt kraftig, noe som gjør at vi har hatt en svak utvikling i norsk økonomi. Oljerelatert virksomhet vil slite i tiden fremover, etterspørselen fra oljeselskaper vil falle, og vi vil få mindre investeringer. Norsk næringsliv vil bli nødt til å omstille seg for å fortsette den økonomiske veksten, noe Erna Solberg har gjentatt ettertrykkelig den siste tiden. En lavere rente vil kunne sette fart på økonomien. Det vil gi lavere lånekostnader, som både kan øke konsumet og gi flere investeringer.

3. Det er viktig å holde kronen nede

Lav rente betyr svakere norsk krone. Kronekursen er et av de viktigste virkemidlene vi har for å styrke norske bedrifters posisjon overfor konkurrerende utenlandsk virksomhet. Dette er noe som alle de økonomene Aftenposten har vært i kontakt med trekker frem. Lavere kronekurs gjør at norske bedrifter får bedre betalt for varer de selger til utlandet. Derfor er viktig at kronen ikke blir for sterk, noe som kan skje dersom renten ikke blir satt ned onsdag. Markedet forventer nemlig allerede forventer et rentekutt. Etter fallet i oljeprisen har norsk økonomi fått drahjelp av en svak krone. En sterk krone vil derimot gjøre næringslivets omstilling enda vanskeligere.

4. Landene rundt oss har satt ned renten

Situasjonen i Norge isolert sett er kanskje ikke så ille at vi må sette ned renten allerede nå, men pengepolitikken rundt oss har blitt mer ekspansiv, både når det gjelder pengetrykking og rentekutt. Sverige, Danmark og Sveits har i øyeblikket negativ rente, og dersom forskjellen mellom for eksempel norsk og svensk rente blir for høy, vil svenske investorer kunne begynne å kjøpe norske kroner. Det vil styrke kronekursen, som er noe vi bør unngå.

5. Vil unngå at boligprisene faller

Norge er på verdenstoppen i boligvekst. Boligprisene har økt langt mer enn nivået på lønningen, og nordmenn tar stadig opp mer gjeld. Regjeringen ønsker å bremse denne utviklingen, samtidig som man bør unngå et for stort fall i boligprisene. Her kreves en vanskelig balansegang. Et rentekutt i morgen vil normalt føre til lavere renter på boliglån og fortsatt vekst i boligprisene. Dette er noe som taler mot et rentekutt, men her har sentralbanken fått litt hjelp av Regjeringen, som nå har sendt Finanstilsynets forslag for å bremse boligveksten ut på høring. Spørsmålet er om disse tiltakene blir tatt med i vurderingene på torsdag, siden det ikke er sikkert at Finanstilsynets tiltak blir iverksatt.

Kilder: Erik Bruce, sosialøkonom fra Nordea Markets; Østein Dørum, sjeføkonom i DNB Markeds; Torbjørn Eika, forsker innen blant annet makroøkonomi ved SSB.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!