Det er nesten aldri noen som fører et avvikende syn inn i protokollen fra rentemøtene i hovedstyret i Norges Bank.

Fra januar 1999 til mars 2003 ble det holdt 39 rentemøter i Norges Bank. På bare fire av disse var det noen som ville ha en annen rentebeslutning enn det ledelsen i Norges Bank foreslo. Sentralbanksjefen er også leder i hovedstyret som bestemmer renten, og legger frem vurderinger og forslag for styret.

I januar 1999 kom Svein Gjedrem inn som sentralbanksjef og frigjorde rentesettingen fra målet om stabil kronekurs. Renten skulle heller settes med sikte på stabil prisvekst over tid.

Aftenposten har gått gjennom de offentliggjorte protokollene fra 39 rentemøter fra januar 1999 til mars 2003:

  • I 1999 var det ett av medlemmene som på ett møte motsatte seg et rentekutt.

  • I 2000 var det motstand mot renteøkninger på to møter og på ett møte ønsket et medlem å heve renten.

  • På alle de 35 andre møtene i 1999, 2000, 2001, 2002 og 2003 til mars var det ingen som gikk inn for noe annet enn det sentralbanksjefen foreslo.

Taus bank i 60 år

Øystein Olsen ble sentralbanksjef fra januar 2011. — En naturlig ambisjon for meg var å bevege banken i retning av større åpenhet. Jeg synes vi har fått til en del, sa han til Aftenposten 8. februar.

Likevel: Protokollene om "pengepolitiske saker" fra møtene i hovedstyret er i utgangspunktet taushetsbelagt i 60 år. I april 2000 bestemte imidlertid hovedstyret at denne tiden skulle reduseres kraftig når det gjelder rentebeslutningene. Men de skal fremdeles ligge nedlåst i mange år.

— Vi har ikke detaljerte referater fra rentemøtene. Vi har en protokoll som blir offentlig etter 12 år, sier Olsen til Aftenposten.

Derfor er det nå offentliggjort renteprotokoller frem til mars 2003. Torsdag er det igjen rentemøte, og avvikende synspunkter der blir kjent i mars 2027. Andre sentralbanker lager til dels detaljerte referater fra rentediskusjonene. Disse blir som regel offentliggjort noen uker etterpå. Få av verdens sentralbanker er så ordknappe og hemmelige som Norges Bank (se faktaramme).

Les mer om rentesetting og åpenhet i sentralbankene.

Smått med tekst

Protokollene er svært korte, formalistiske og bortimot innholdsløse. Diskusjonen blir ikke referert med et eneste ord.

I hver protokoll står det nesten bare at sentralbanksjefen eller visesentralbanksjefen redegjorde og la frem notater. Rentebeslutningen blir referert. Motstand mot beslutningen er ført inn i protokollen uten nærmere begrunnelse. Deretter er det innelåsing i 12 år.

Noe kommer det fra hovedstyret likevel: Et to siders avsnitt i de pengepolitiske rapportene har tittelen "Hovedstyrets vurdering". Men der står det ingenting om interne uenigheter. Rapportene kommer hvert kvartal.

Ser til privat sektor

Olsen mener dagens praksis er god.

— Vi redegjør ikke for veien frem til en rentebeslutning. Det mener jeg er en god tradisjon som vi finner i mange norske virksomheter, også i privat sektor, nemlig at vi har gode og viktige diskusjoner internt. Men når en beslutning er fattet, så er det selve beslutningen og de vurderingene som er gjort vi ønsker å kommunisere, ikke intern uenighet frem mot beslutningen.

- Nå fremstiller du det som et gode å være lukket på dette punktet?

— Tradisjonen med at vi er et styre som søker enighet, snarere enn å dyrke uenigheter etter at et flertall har fattet en beslutning, det mener jeg er et gode. Det fungerer godt, sier Olsen.

Olsen mener likevel Norges Bank er åpne rundt rentebeslutningene.

— Vi kommuniserer de vurderingene hovedstyret gjør seg som kollegium i pengepolitikken. Vi gjør rede for disse når rentebeslutningene blir offentliggjort og i andre sammenhenger. Der tror jeg vi ligger helt i front når det gjelder åpenhet blant sentralbanker, sier Olsen

Andre styremedlemmer

I de årene Aftenposten har sett på oppnevnte Regjeringen hovedstyret etter innstilling fra partiene på Stortinget. Partiene foreslo folk med tilknytning til partiet eller LO. Mange var tidligere politikere.

Fra 2004 ble denne praksisen avsluttet. Regjeringen begynte da å oppnevne styremedlemmer med erfaring fra næringslivet og det akademiske livet, etter innstilling fra Finansdepartementet.

Dette kan ha ført til større uenighet i hovedstyret. Men det blir først kjent om noen år.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!