— Det blir en hyggelig kake!

Fredag er det kake og siste dag på jobben for sivilingeniør Marianne Aase (46) i GE Oil & Gas i Sandvika. Kaken blir hyggelig fordi hun mandag går rett over i ny jobb i rådgivningsselskapet Sweco.

I september fikk hun beskjeden om at GE skulle nedbemanne med rundt 200 i Sandvika. Effektivisering og kostnadskutt resulterte i tilbud om jobb for GE i Bristol i England på engelske vilkår for Aase. Alternativt kunne hun ta sluttpakke.

- Jeg startet med å bli lyn forbannet. Slik fikk jeg skuffelsen ut av kroppen. Så overtok ingeniøren i meg. Ny jobb ble en sak jeg måtte ordne, sier Aase.

Hun er ikke alene i dagens Olje-Norge. Nærmest alle selskapene kutter i oljen.

Sterk kontrast mellom kutt-tall og ledighetstall

Men hvor blir det av oljearbeiderne som mister jobben? Kontrasten mellom krisemeldingene og tallenes tale er svært stor – i alle fall hittil:

  • Ifølge meglerhuset DNB Markets er det kuttet rundt 11.000 oljejobber siden starten av 2014.

  • Men ledigheten stiger ikke. Summen av helt ledige og personer på tiltak registrert hos Nav er nå lavere enn for ett år siden, men steg med 900 fra desember til januar.

Norsk økonomi er inne i en stor omstilling der mange må finne seg noe annet. På overflaten ser fleksibiliteten nær perfekt ut.

Onsdag komnye tall fra fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at det ble skapt 25.000 nye jobber fra september til desember i fjor.

— Det er overraskende sterk vekst i antall jobber, men tallene er usikre, sier seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Et stort mangfold innen oljebransjen

Aftenposten har snakket med enn rekke personer som sitter tett på det som skjer i oljenæringene.

Oljen griper inn overalt og arbeidsmarked rundt oljen er dermed svært sammensatt:

Det omfatter industriarbeidere på verft på Vestlandet, ingeniører på kontor i Oslo, fast ansatte, midlertidig ansatte, innleid arbeidskraft, næringsdrivende, konsulenter, underleverandører, underunderleverandører, nordmenn og utlendinger.

Bildet som tegner seg er:

  • Innleid norsk og utenlandsk arbeidskraft dekket mye av toppen i investeringene i fjor og i 2013. Mange prosjekter gikk til utlandet.

  • De innleide, som ofte er vant med å omstille seg, mister jobbene nå. Mange utlendinger drar hjem eller flytter lett over i annen virksomhet.

  • Mange av de overflødige får seg nå jobber i sektorer som under oljeboomen manglet ingeniører.

— Vi ser ingen stor dramatikk. Mange kommer seg raskt over i ny jobb. Annen industri har lenge hatt problemer med å skaffe seg ingeniører. Vårt inntrykk er at mange også får seg jobb i kommuner, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i arbeids- og velferdsetaten Nav.

Ringte rundt og sa: «Her er jeg!»

Aase har jobbet med kontrakter og innkjøp for bygging av utstyr som skal stå på havbunnen. Hun brukte alle tenkelige muligheter for å markedsføre sin kompetanse.

— Jeg ringte rundt og sa: «Her er jeg! Jeg er ledig», forteller hun.

Etter tre runder med intervju var den nye jobben i boks i desember. Mandag begynner hun som tilbudsleder for store prosjekter i ingeniørbedriften Sweco.

— Jeg tror det blir mye samferdselsprosjekter. Det blir spennende å bruke kompetansen i en ny bransje, sier hun.

De oljeledige er anvendelige folk

Sørbø i Nav sier oljeansatte har anvendelig kompetanse som kan brukes mange steder.

— Hadde det for eksempel vært en krise i innen bygningsbransjen, ville det vist seg mye tydeligere gjennom økt ledighet, sier Sørbø.

Men det ville være et økonomisk under om oljekuttene ikke før eller siden viser seg i ledighetstallene . Det tror også Nav, og spår at det samlet sett blir rundt 7000 flere registrerte ledige i år og ytterligere 8000 flere ledige neste år. I fjor var det i gjennomsnitt 75.000 ledige.

Mange har fått seg fine jobber

Aase forteller at prosjektlederne i GE sluttet ved årsskiftet.

— Veldig mange hadde fått seg nye jobber, og det var fine jobber. Noen av dem som gikk tok med seg andre flinke folk i GE til sin nye arbeidsplass, sier hun.

Aase forteller at lønnen i den nye jobben matcher den lønnen hun har nå.

— Lønningene i oljenæringen og andre næringer er likere enn mange tror, sier hun.

Halvering i Adecco

Erling Kornkveen er direktør for bygg og industri i bemanningsselskapet Adecco.

— Det siste året har det vært en halvering i antallet personer som blir leid ut fra oss innen oljeindustrien. Innleid arbeidskraft er det første som blir kuttet ut.

- Hvor blir det av dem?

— De venter på nye oppdrag eller tar andre jobber. Noen tar en pause etter å ha tjent gode penger. Alt dette omfatter både nordmenn og utlendinger, sier han.

Innleie av arbeidskraft fra Øst-Europa er vanlig for å ta topper på verftene.

— De er her for å jobbe og drar hjem når det ikke er mer å gjøre, sier Kornkveen.

Innleide tar hele støyten

Omtrent halvparten av de 20.000 innleide i oljenæringene vil miste jobben i år, og dermed ta hele støyten i nedbemanningen.

Det viser beregninger fra bransjeorganisasjonen Norsk Industri, som har spurt sine medlemsbedrifter om bemanningsplanene for 2015. Direktør Knut Sunde i Norsk Industri forteller at mange verft lærte en lekse på 1990-tallet.

— Da gikk bemanningen voldsomt opp og ned med fast ansatte. Etterpå ble det en felles erkjennelse i klubbene, kommunene og bedriftene at det var bedre med en kjernebemanning og å ta toppene med innleid arbeidskraft, sier han.

Sunde forteller at det er et eget arbeidsmarked verftene imellom. - De sender folk til hverandre etter behov, sier han.

Aker Solutions' verft i Egersund er et godt eksempel. Der har bemanningen gått fra 2000 våren 2010, 400 på høsten samme år, og til 2900 våren 2013. ## Bygger vei og jernbane i stedet

Bjørn Christian Bjørnsen er divisjonsdirektør i bemanningsselskapet Experis Engineering, og sier at mange fra oljen kommer til dem.

— Vi får de fleste av dem inn i ny jobb. Det er fremdeles et stort behov for ingeniører og deres kompetanse innen bygg, vei og jernbane for å nevne noe, sier han.

Men det er likevel ikke sikkert at dagene blir så gode som i oljeboomen.

— Vi ser helt klart også at flere fra olje og gass søker oppgaver innenfor det offentlige, men i noen tilfeller er det ennå et gap mellom lønnsforventningene og hva det offentlige vil betale, sier Bjørnsen.