— Før kom folk til baren og bestilte pils ved å rekke en eller flere fingre i været. De brydde seg ikke om hvilket øl det var. Nå kommer 20-åringer inn og spør om vi har Barrel Imperial Stout fra spesifikke bryggerier, sier brygger John Hudson (31).

Han har en bachelorgrad i brygging og destillering fra Edinburgh, og jobber ved Schouskjellerens Mikrobryggeri i Oslo. I tankene, som rommer 500 liter hver, lar han gjæringsprosessen gå sin gang, til glede for øltørste nordmenn.

Schouskjellerens Mikrobryggeri så dagens lys i 2010. De siste årene er det blitt langt flere, både i hovedstaden og ellers i landet. Inntil starten av 2000-tallet rådet Oslo Mikrobryggeri og Trondhjem Mikrobryggeri grunnen alene. Nå er antall mikrobryggerier rundt om i landet økt til 30, ifølge tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Ikke lenger nøden Ø

Nøgne Ø i Grimstad er ett av de mest kjente. I 2002 ble mikrobryggeriet startet opp i en garasje. I fjor omsatte de for 37 millioner kroner, med et resultat før skatt på over åtte millioner kroner. Det er mer enn en dobling fra 2011. Garasjedagene var annerledes.

- Det var noen tunge år til å begynne med, som vi helst ikke vil huske, forteller Tore Nybø, medeier og daglig leder i Nøgne Ø.

I 2005-2006 kjøpte de nytt bygg og fikk inn en investor. Nybø forteller at det løsnet da de fikk ansatt en mann på dagtid som kunne svare på telefoner og gjøre dem tilgjengelige. I dag selges ølet på restauranter, i butikker og på Vinmonopolet.

— Det har vært utfordrende. Vårt utgangspunkt var at vi kan brygge øl, men kjenner lite til den forretningsmessige siden, forteller Nybø.

Han har tro på at det er rom for videre vekst.

— Salget av øl fra mikrobryggerier utgjør bare 1,5 prosent av det totale markedet i Norge, så det er plass til flere. Omsetningen vil kunne nå 5 prosent av totalen i løpet av de neste årene, tror Nybø.

Typisk norsk

Petter Nome, direktør for Bryggeri- og Drikkevareforeningen, forteller at den økende interessen for mikrobryggerier er del av en internasjonal trend.

- Den begynte i USA på 80-tallet og spredte seg til Europa og Australia. Norge er ti års tid etter de fleste. Det er kanskje typisk norsk at når vi først plukker opp en trend, så eksploderer det, sier Nome.

Ifølge Nome er ølsalget falt med 10 prosent de siste ti årene. Samtidig har mikrobrygget øl hatt sterk vekst. Han tror også at potensialet er enda større enn dagens markedsandel på rundt 1,5 prosent.

— Det er avhengig av flere ting som produktkvalitet, leveringsdyktighet, markedsføring og distribusjon. Dessverre har litt for mange mikrobryggerier hatt hovedfokus på brygget og slurvet med det andre, sier Nome.

De dristige lykkes

Nome mener Nøgne Øs suksess har vært avgjørende for utviklingen i Norge.

— Ikke bare var de først, men de tok ølbryggingen til det ekstreme og brygget øl ingen visste eksisterte. Det er de dristigste mikrobryggeriene som lykkes, ikke de som legger seg tettest opp til gjennomsnittsnordmannens smak, sier Nome.

Trenden gjenspeiler seg også i Vinmonopolets utvalg. I løpet av de siste ti årene er antallet norskproduserte øltyper som selges hos Vinmonopolet mer enn tredoblet, fra 30 til 110 ulike typer.

— En typisk ølkunde hos oss vil gjerne prøve flest mulig øl og ønsker at vi introduserer nye typer. Det er vekket en nysgjerrighet hos folk som man før har hatt for vin. Nå er det også vanligere at kunder spør om tips til øl som skal serveres til mat, forteller Anders Roås Stueland, varefaglig rådgiver i Vinmonopolet.

Ringnes skjelver ikke

Kommunikasjonssjef Kine Søyland i NorgesGruppen bekrefter også utviklingen.

— Det er ingen tvil om at det er god vekst i våre butikker når det gjelder salg og utvalg av produkter fra norske og utenlandske mikrobryggerier. Det gjelder alle kjedene våre, fra Joker og Kiwi til Meny og Ultra, sier hun.

Bryggeriet Ringnes har i dag en markedsandel på 50 prosent i det norske markedet. Der frykter man ikke fremveksten av mikrobryggerier.

— De supplerer oss mer enn de er store konkurrenter. Vi synes det er positivt at mikrobryggeriene, sammen med oss, jobber for å heve ølets anseelse og kunnskapen om øl. Massemarkedet er der fortsatt, men vi merker at interessen for øl og øl til mat er stigende. Øl er i ferd med å ta en posisjon som mer enn bare en festdrikk, sier kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard.

Artikkelen er del av serien Nye tider i Aftenpostens økonomimagasin.