Høyre mener de rødgrønne brukte arbeidsavklaringsordningen til å pynte på uføretallene mens de satt ved makten. Han viser til gruppen på rundt 64.000 mennesker som 1. mars vil ha nådd grensen på fire år for mottak av arbeidsavklaringspenger.

Nav har jobbet siden i fjor sommer med å gå gjennom alle sakene og som Aftenposten skrev i forrige uke venter tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud, at rundt halvparten av gruppen vil havne på uførestønad.

Det innebærer rundt 30.000 nye uføre.

— Talltriksing

Kambe kritiserer den avgåtte rødgrønne regjeringen som satt ved makten da ordningen ble innført i mars 2010. - Disse menneskene har fått utsatt en avklaring fordi den rødgrønne regjeringen var opptatt av å pynte på uføretallene mens de selv satt i regjering. De har skrytt av at uføreantallet har gått ned, men sannsynligvis ville det ikke vært tilfelle om disse ikke hadde blitt plassert i et midlertidig tiltak som arbeidsavklaringspenger er. Det er talltriksing, sier Kambe.

Han berømmer Nav for å ha gjort en kjempejobb det siste året. Av 64.000 saker hadde Nav innen 3. februar gjennomgått 55.000 saker. Litt over 8000 gjenstår.

— Det er viktig at de siste 8000 nå får den hjelpen de trenger for å kunne komme seg ut i arbeid istedenfor å bli overlatt til uførepensjon eller i verste fall sosial stønad, sier Kambe.

- Meningsfullt, ikke meningsløst

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Anette Trettebergstuen, kaller Kambes uttalelser for meningsløse anklager.

— Kambe viser her en tilbakelent holdning jeg advarer mot. Alle var ikke ment å komme i arbeid etter perioden med arbeidsavklaringspenger, men alle skal få støtten og muligheten. Selv om mange ikke kan jobbe, er mange i aktivitet og arbeid som følge av denne ordningen. Vi som samfunn kan ikke være bekjent av at vi setter folk på livslange stønader før vi har snudd alle steiner. Det er det den fire år lange arbeidsavklaringsperioden handler om. Derfor er det meningsfullt, ikke meningsløst, sier Trettebergstuen.

Hun forteller at ordningen med arbeidsavklaringspenger erstattet fire andre ordninger for å gi et bedre og enklere tilbud.

— Jeg synes ikke noen skal få uførestønad før alle muligheter er prøvd. Samtidig er det noen vi ikke lykkes med å få i arbeid og da skal de få uførestønad, sier Trettebergstuen.

– Mer innsats tidligere

Kambe i Høyre mener at det snart er tid for å vri om ressursbruken i Nav.

— Når denne jobben er unnagjort er det tid for å øke fokuset på dem som akkurat er kommet inn i ordningen for å unngå at de blir gående utenfor arbeidslivet i flere år og i verste fall aldri kommer tilbake i jobb, sier Kambe.

Derfor mener han man må sette inn større innsats enda tidligere.

- Regjeringen vil komme med forslag både i forbindelse med vår handlingsplan for å få flere i arbeid, som forhåpentlig kommer før sommeren, og deretter i Nav-utvalget som vi har sagt at vi skal sette ned for å få økt brukerfokus, sier Kambe.

Trettebergstuen mener ordningen med arbeidsavklaringspenger fungerer godt.

— Alt har forbedringspotensial, men selve grepet, det å gjøre systemet mer tilpasset den enkelte og mindre byråkratisk, er riktig. Jeg mener det er utelukkende positivt at man har ventet fire år der man har fått støtte til å se om man kan klare å arbeide, før man ender opp i uførestatistikken, sier hun.