- En gjeldsvekst som ikke kan fortsette

— Vi har hatt en kraftig økning av kommunegjelden gjennom de ti siste årene. Og selv om det sett under ett ikke er sterkt bekymringsfullt ennå, er det en vekst som ikke kan fortsette, sier sjeføkonom i kommunesektorens organisasjon KS, Per Richard Johansen, til Fædrelandsvennen.

Denne uka la SSB fram de ureviderte KOSTRA-tallene for 2014. KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner.

Fædrelandsvennen har sett nærmere på netto lånegjeld per innbygger for sørlandskommunene, som er den gjelden kommunene har tatt opp til å finansiere egne investeringer.

Se gjelden i din kommune nederst i artikkelen.

Bykle best ut

Bykle kommer best ut med en lånegjeld på i underkant av 18.000 kroner per innbygger, for øvrig redusert med 13.000 kroner per innbygger det siste året. Vel så viktig er det at gjelden kun utgjør 7 prosent av brutto driftsinntekter for 2014. Som om ikke det var nok gikk kommunen øverst i Setesdalen også helt til topps i Kommunal Rapports ferske økonomibarometer for norske kommuner.

— Vi har hatt en nøktern og fornuftig økonomistyring hvor vi har satt tæring etter næring. Vi bygger og utvikler for de pengene vi har, og det er en måte vi har drevet på i mange år, sier Bykle-ordfører Jon Rolf Næss om den behagelige gjeldssituasjonen i kommunen.

- Vi gjør som husholdningene

Ordføreren mener kommunen har hatt en fornuftspreget måte å budsjettere på:— Det er nok en tverrpolitisk holdning i kommunen at vi gjør som i husholdningene. Først sikrer man arbeid og inntekt, før vi tar opp lån, sier Næss.

— Så hjelper vel kraftinntektene litt?

— Det er klart det er en del av historien, svarer Næss.

Betalt ned gjeld

— Dere har også nedbetalt noe av den lille gjelden dere har?

— Ja, og det skyldes at mye av gjelda vår er koblet opp mot et stort kloakkrenseanlegg og ledningsnett som ligger mellom Bykle og Hovden. Dette betales av brukerne gjennom påkoblingsavgift, og den påkoblingstakten har vært betydelig høyere enn vi forventet, sier Næss.

Alvorlig for Lillesand og Gjerstad

I motsatt ende av tabellen finner vi Sirdal med 116.000 kroner i netto lånegjeld per innbygger.

Kommunen har imidlertid høye inntekter, og gjelden utgjør «kun» 68 prosent av driftsinntektene, på nivå med landssnittet.

Da er situasjonen mer alvorlig for både Gjerstad og Lillesand, begge med en lånegjeld per innbygger på over 100.000 kroner og en gjeld i prosent av driftsinntektene på henholdsvis 119 og 141 prosent.

Det gjør Lillesand til den mest gjeldsbelastede kommunen på Sørlandet og sjette mest i landet.

— Satset på utvikling av kommunen

— Vi har investert i fremtidsrettede og gode tiltak og satset på utvikling av kommunen gjennom store næringsarealer og en velutviklet infrastruktur som gjør at vi nå kan begynne å høste, skriver Lillesands-ordfører Arne Thomassen i en e-post til Fædrelandsvennen.

Han viser til nybygde og opprustede skoler, barnehager, omsorgs- og institusjonsplasser, samt oppgraderte idrettsanlegg og åpen svømmehall.

— Mye av gjelden er også selvfinansierende, fortsetter han.

Økt gjelden med 50 millioner

— I fjor sa du at kommunen var veldig bevisst på situasjonen og har stort fokus på å få ned gjelda. Likevel har gjelden økt med over 50 millioner siden i fjor. Hva har skjedd?- Allerede vedtatte investeringer må fullføres, blant annet rusboliger og ny barnehage. Dette snus nå.Vi har investert i en periode med veldig gode betingelser, og bystyret har stått bak disse investeringene med et lite unntak, svarer ordføreren.

Underskudd på 35 millioner i 2014

— På toppen av dette kommer et underskudd for 2014 på 35 millioner kroner. Hvor alvorlig er situasjonen for Lillesand?

— Den er krevende og utfordrende, men vi kommer til å løse dette også. Vi har et budsjett tett på 800 millioner i 2015. Allerede for inneværende år har vi, på bakgrunn av fjorårets vekst i antall innbyggere, betydelig større inntekter. Gode etableringer vil også kunne gi midler til nedbetaling av gjeld, skriver ordføreren.

- Noen forventninger må skrus ned

— Og konsekvensene for innbyggerne?

— Vi har fortsatt et meget godt tjenestetilbud og er veldig attraktive for tilflytting. Våre innbyggere skal fortsatt få gode tjenester, og underskuddet vil dekkes over to år. Noen forventninger må selvfølgelig skrus ned, svarer Thomassen.

- Låner mer med lav rente

— Det er for kommuner som for husholdninger. Når renta er lav, låner vi mer, uavhengig av behovet. Det er billig å låne, og vi føler vi kan tillate oss høyere standard, sier Johansen, og tror at mange kommuner skulle ønske de satt med mindre lån når renta en gang begynner å stige igjen.

— Hva bør gjeldsutsatte kommuner gjøre?

— Som husholdning kan man kutte i ferier eller spise graut dersom økonomien strammer seg til. For kommunene er det snakk om å kutte i tjenester for innbyggerne, sier Johansen.

Tjenestekutt

— Hvilke tjenester?

— I første omgang går det gjerne på å skyve utgifter fram i tid. Man skyver på åpningen av et sykehjem eller sykehjemsavdeling, eller på oppstart av nye reformer som Stortinget har lagt opp til.

Mange kommuner kutter jo allerede i dag ved å spare på vedlikeholdet, og det blir vel også mer av i dårligere tider, tror sjeføkonomen, som også ser at mange kommuner forsøker å effektivisere gjennom sentralisering av skolene.

Eiendomsskatt

— Hva med eiendomsskatten?

• Som husholdning kan man kutte i ferier eller spise graut dersom økonomien strammer seg til. For kommunene er det snakk om å kutte i tjenester for innbyggerne.

— Den øker jo allerede, og mer enn den generelle prisveksten, svarer Johansen og mener det viser hvilket press kommunene er utsatt for.Han mener de som allerede har brukt eiendomsskatten, har færre virkemidler i dårlige tider.

— Det er viktig å ha eiendomsskatten som reserve, og kunne ta den ut når krisa banker på døra. Har man allerede brukt eiendomsskatten, ligger man verre an i dårlige tider.

- Sier ikke alt

Han presiserer imidlertid at lånetallene som presenteres i KOSTRA, ikke sier alt.

— Netto lånegjeld tar ikke hensyn til eventuelle fordringer som bankinnskudd, fond og aksjer kommunene måtte sitte med. Og er man en kommune med sterk vekst, kan man også vokse seg ut av gjelda, forklarer sjeføkonomen.

Netto lånegjeld pr innbygger:

Om tabellen: Tallene er hentet fra KOSTRA-databasen til SSB og er ureviderte tall innrapportert av kommunene som ble offentliggjort 16. mars. Lånegjelden inkluderer kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Tabellen er rangert etter høyest nettogjeld pr innbygger. Høyrekolonnen viser netto lånegjeld som andel av brutto driftsutgifter. *Iveland kommune har ikke levert tall innen fristen til SSB, og er derfor ikke med i tabellen.

Endelig overskudd i Birkenes