— Lånegjelden er en stor utfordring for en kommune med 10.000 innbyggere, men Lillesand har vært i forkant med investeringer for fremtiden, sier ordfører Arne Thomassen.
Blant investeringene nevner han 80 millioner på opprusting av skolebygg, ny ungdomsskole til 180 millioner, svømme— og idrettsanlegg til 40 millioner i tillegg til to nye barnehager, to nye sykehjem og nye omsorgsboliger.- Vi har bygget ut et godt tjenestetilbud for våre innbyggere og driver på mange områder mer effektivt enn sammenlignbare kommuner, sier Thomassen.
Han legger til at kommunen er veldig bevisst på situasjonen og har stort fokus på å få ned gjelda.— Alle ekstraordinære inntekter, for eksempel salg av eiendommer langs E18, går til nedbetaling av gjeld. Med Agder Energi-aksjene og eierandeler i næringsselskaper har vi større verdier enn gjeld. Innbyggerne kan være sikre på at vi har oversikt på situasjonen, forteller lillesandsordføreren.
3 av 4 over snittet
Fædrelandsvennen har hentet ut tall fra SSB på sørlandskommunenes netto lånegjeld ved årsskiftet og sett på denne pr innbygger i kommunene samt målt i prosent av kommunenes brutto driftsinntekter, såkalt gjeldsbelastning (se faktaboks for forklaring). Nesten tre av fire kommuner på Sørlandet har høyere netto lånegjeld pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Ser vi på netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ligger halvparten av kommunene over landsgjennomsnittet.
Høyeste nivå på 35 år
Sjeføkonom Per Richard Johansen i KS, kommunesektorens organisasjon, sier at han er svært bekymret for gjeldsoppbygningen i norske kommuner.
— Det gjeldsnivået vi har i kommunene er det høyeste på 35 år. Nettogjelda sank kraftig utover 90-tallet fordi man fikk synliggjort verdier i lokale kraftselskaper man ikke hadde tatt med før, men det er ikke en øvelse man kan gjøre to ganger. Kommunene er derfor mye mer utsatt nå, sier Johansen til Fædrelandsvennen.
Fokuserer på lav gjeldsbelastning
Blant de mindre utsatte kommunene finner vi Bykle og Iveland. Bykle har den femte laveste gjeldsbelastningen i landet og lavest blant sørlandskommunene.
— Det har jo vært en politisk rød tråd i Bykle kommune i veldig lang tid å prøve og unngå gjeld, sier Bykle-ordfører Jon Rolf Næss, og legger til at dette er noe som kommunestyret har fulgt i lengre tid. - For en kommune med 950 innbyggere er det ikke mye vi skal låne for å ende opp i den andre enden av tabellen. At kraftinntektene har falt med 40 millioner på de siste ti årene gjør også at vi er mer forsiktig med pengene, forteller Næss.
Ordførerkollega Gro-Anita Mykjåland i Iveland har minst netto lånegjeld pr innbygger av sørlandskommunene. Som i Bykle, fokuserer ivelendingene på lav gjeldsbelastning.— I kommuneplanen har vi en tydelig strategi og mål for dette med lånegjeld. Vi ønsker høy egenkapitalfinanisiering når vi bygger ut, noe vi har vært tydelige på i flere år, sier Mykjåland og legger til at kommunen også har vært flinke til å spare. Med flere investeringer innen skole og helse i vente, varsler hun imidlertid at kommunen må låne mer fremover. - Vi vil nødvendigvis ikke være helt nederst på tabellen i årene fremover, men mener vi har et godt utgangspunkt med lite gjeld i bagasjen, opplyser Mykjåland.
Høy gjeld og høye inntekter
Sirdal kommune har landets tredje høyeste netto lånegjeld pr innbygger, men høye driftsinntekter og penger på bok veier opp.
— Vi har høy gjeld og relativt høye inntekter, noe vi har vært klar over, sier ordfører i Sirdal kommune, Jonny Liland. - I 2013 har vi betalt ned mer lån enn budsjettert, økt fondsmidlene mer enn budsjettert og fått et høyere driftsresultat enn budsjettert, forklarer Liland.Han mener kommunen har god økonomisk kontroll og er bevisst på nivået på lånegjelden. Tunge investeringer i barnehage og barneskole er hovedårsaken til gjeldsbelastningen.
— Utviklingen var negativ før valget i 2011, men nå mener jeg pilene peker i riktig retning igjen, sier Liland og legger til at kommuneøkonomien har vært et viktig område for ham som ordfører.
Befolkningsøkning og vedlikehold
Ifølge KS er hovedårsakene til den høye kommunegjelden en høy befolkningsøkning og store vedlikeholdsetterslep i kommunene.
— Når befolkningen i en kommune øker får man store investeringsbehov i skole og helse. Disse utgiftene får man først dekket av staten over tid, og ikke når investeringene skjer. Dermed må man låne penger for å bygge skoler eller sykehjem, forklarer sjeføkonomen.
Vedlikehold, som kommunene ikke har lov til å låne penger til, erstattes ifølge Johansen ofte av nyinvesteringer, og dermed låner man indirekte til vedlikeholdsetterslepet også.
— Så kan man ta med et lavt rentenivå som stimulerer til økte låneopptak i seg selv, og som vil slå hardt tilbake når rentenivået stiger sier Johansen og legger til: - Det er for kommunene som for husholdningene - man bør ikke strekke lånestrikken lenger enn det man kan betjene.