Det er valgår, og norsk finansnæring ser ut til å ha forberedt seg like godt som de politiske partiene. Interesseorganisasjonen Finans Norge inviterte til massemønstring i går med statsministeren, finansministeren og partilederne i Høyre og Fremskrittspartiet blant gjestene.
Bakteppet er at banknæringen i mange EU-land fremdeles ligger med brukket rygg, uten evne til å gi nye lån. Finansminister Sigbjørn Johnsen minnet i går om at finanskrisen har ført til massearbeidsledighet i Europa.
Da ville det vel også være naturlig for en finansminister — slik sentralbanksjefen tidligere har gjort - å forsvare høyere boligrente. Det vil jo kunne dempe oppgangen i boligmarkedet og samtidig øke overskuddet - og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen.
Mener bankene bør holde tilbake utbytte heller enn å øke renten
I stedet kom Johnsen med temmelig skarp kritikk av at mange banker, anført av DNB, har økt boligrenten.
På overflaten
En finansnæring som strutter av selvtillit, slo tilbake i usedvanlig klare ordelag. I tillegg krevde de svar fra statsministeren og finansministeren: Vil de love at norske finansinstitusjoner får konkurrere med utenlandske konkurrenter på samme vilkår?
Her var det finansnæringens tur til å bevege seg ut på glattisen. Finansnæringens ledere understreket riktignok at de ønsker mer solide banker, men den prinsipielle tenkningen om lærdommene av finanskrisen var temmelig fraværende.
DNB-sjef Rune Bjerke sa at da norske banker fikk merke krisen i 2008, var det en importert krise. Til overmål føyde han til at staten tjente penger på å hjelpe bankene.
Han kunne vel ha sagt at når DNB er avhengig av å låne i utlandet, så blir Norge del av den internasjonale finanskapitalismen som har vist seg mye mer sårbar enn noen hadde forestilt seg. Da den amerikanske boligboblen sprakk i 2007, spredte frykten seg, og pengestrømmene stanset. Pengemangel tvang frem brannsalg av pakker av boliglån og andre verdipapirer som falt så raskt i verdi at flere banker gikk overende.
Bjerke sa derimot at norske finansinstitusjoner ikke hadde kjøpt og tapt penger på slike «strukturerte» pakker av verdipapirer. Men, få dager før Høyesterett skal avsi dom i den såkalte Røeggen-saken, hoppet han over at norske banker i stedet tjente store penger på å selge såkalte strukturerte spareprodukter.
Vinning og tap
I går falt det derfor på statsminister Jens Stoltenberg å minne om at finanskrisen blant annet var et resultat av at finansmarkedet er plaget av en innebygd svikt, en tendens til å ta for stor risiko. For, som Stoltenberg sa, når det går bra, forblir det meste av gevinsten på private hender. Men når det går galt, blir mye av tapet sosialisert: Det bæres av skattebetalerne.
Det er for å forebygge nye kriser og hindre at hele samfunnet får svi at Regjeringen har varslet at bankene må ha mer egenkapital når de låner ut penger. Særlig gjelder det boliglån.
Men nettopp derfor blir det pussig at finansminister Sigbjørn Johnsen i så klare ordelag kritiserer bankene for å sette opp boligrenten. Den endelige utformingen av myndighetenes nye pålegg foreligger ikke ennå, men vi må vel kunne stole på at de vil gå i samme retning som han selv alt har varslet.