DNB varslet i forrige uke en økning i boligrentene, og nå kommer blant annet Nordea etter.

Dette er et vanlig mønster i markeder med noen store dominerende aktører. DNB har åpnet døren, og andre banker vet nå at de kan følge etter uten fare for å tape i konkurransen om lånekundene.

Det kan være rimelige grunner for å øke renten litt. Lærdommen etter finanskrisen er at banker tar for stor risiko i forhold til bankens egenkapital. Derfor pålegger myndighetene i mange land bankene å styrke egenkapitalen. En av måtene det kan skje på, er gjennom større overskudd som så holdes igjen i bankene.

Argumentet for en renteøkning er likevel ikke like sterkt i Norge som i andre land. Bankene har allerede store overskudd og har også bedre mulighet enn i andre land til å be aksjonærene skyte inn mer kapital.

DNB HAR EGENTLIG egentlig åpnet en tofrontskrig.

Banken argumenterer nå aggressivt mot planene om å øke kravet til hvor mye kapital norske banker må sette av når de gir boliglån. Det er vanskelig å lese bankens kritikk annerledes enn at myndighetene har ansvaret for de rentevarslene som nå kommer i kundenes postkasser. På toppen av det hele påstås det i realiteten at Finansdepartementet og Finanstilsynet gjør en dårlig jobb som tilsynsmyndigheter.

DNB belegger sin syn blant annet med at banken historisk har hatt små tap på boliglån. Det må ligge andre hensyn enn hensynet til den finansielle stabiliteten bak forslaget om å heve kravet til kapitaldekning for boliglån. Ifølge DNB er myndighetenes mål primært å dempe oppgangen i boligprisene.

Her er nyansene hårfine, men viktige. Det er legitimt for Finanstilsynet å interessere seg for boligprisene, men bare hvis det er fare for at husholdningene låner for mye.

VED ET SAMMENTREFF la Finanstilsynet i går frem sin årsrapport, samme dag som DNB holdt seminar for pressen. Tilsynet vedgår at norske banker er lønnsomme, og at den enkelte bank greier å holde styr på hvor stor risiko den tar i utlånsvirksomheten. Men, sier Finanstilsynet, hele finanssystemet må ses i sammenheng, og det fanges ikke opp i den enkelte banks risikovurderinger.

Tilsynet peker i årsrapporten på at høye boligpriser og sterk vekst i husholdningenes gjeld utgjør en fare for hele økonomien.

Norge er antagelig et godt stykke fra en slik situasjon i dag. Men en tilsynsmyndighet må tenke i slike baner. Når bobler brister, er den første virkningen ofte at husholdningene strammer så kraftig inn på eget forbruk at det kan trekke hele økonomien med seg. Da kan bankene tape ikke bare på boliglån, men særlig på næringslivskunder.

HER BLIR DNB svar skyldig. Banken fokuserer i stedet på konkurranseforholdet mellom svenske og norske banker. Svenske banker kan, takket være lavere kapitalkrav, nå få sjansen til å ekspandere i det norske markedet.

Det er gode grunner til at norske og svenske myndigheter bør søke å harmonisere sin opptreden. Men det kan ikke være avgjørende. Hensynet til DNBs markedsposisjon og konkurransen fra Sverige kan ikke stå i sentrum for myndighetenes vurderinger. Det er vel dokumentert at banker i alle land har incentiver til å ta for stor risiko fordi staten i praksis garanterer for de største finansinstitusjonene.