De siste dagene har flere banker sendt ut melding om at de øker utlånsrenten til sine privatkunder. Sparebanken Vest, som setter opp renten med inntil 0,35 prosentpoeng.
— Dette er en direkte konsekvens av at det blir mye dyrere å drive utlån på bolig, sier viseadministrerende direktør Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest til bt.no.
Den enkle forklaringen på at de nå følger DNB og øker utlånsrentene til privatkunder er ifølge Kjerpeseth de foreslåtte nye egenkapitalkravene fra Finanstilsynet. Ifølge Kjerpeseth medfører kravene at bankene må ha 2–3 ganger mer egenkapital bak hver utlånskrone enn tidligere.
Sparebank 1 SR-Bank meldte mandag om en renteøkning på inntil 0,3 prosentpoeng, og viste til samme forklaring. Nordeas norske avdeling fulgte opp tirsdag ettermiddag.
— Konsekvensene av høringsnotatet om boliglånsvekting fra Finanstilsynet er foreløpig komplekse og uoversiktlige. Det er uklart hva det endelige regelverket blir, når det blir innført, og hvordan det slår ut på bankenes totale utlånskapasitet. Det som er sikkert, er at bankenes kostnader knyttet til å gi boliglån vil øke. Gjennom denne renteøkningen begynner vi allerede nå de nødvendige tilpasningene til et høyere kostnadsnivå, sier lederen for Bankvirksomheten i Nordea Norge, John Sætre i børsmeldingen.
Øker mer enn DNB
DNB var som vanlig først ute med å varsle renteøkning. Fredag ga de beskjed om at utlånsrentene ble økt med inntil 0,3 prosentpoeng.
Nå setter han opp renten din
Sparebanken Vest øker altså utlånsrenten med inntil 0,35 prosentpoeng. — Hvorfor setter dere renten opp mer enn DNB?
— Det er basert på en generell konkurransebetraktning. Det er ikke slik at vi øker renten med 0,35 prosentpoeng for alle våre kunder. For boliglån til unge setter vi den opp 0,20 prosentpoeng.
En økning på 0,35 prosentpoeng medfører at de årlige rentekostnadene på et lån på to millioner kroner øker med 7000 kroner, før skattefradraget, skriver bt.no.
- Reglene går for langt
I en kronikk i Dagens Næringsliv forrige uke argumenterte Kjerpeseth for at norske myndigheter ser ut til å være mer opptatt av å dempe boligprisveksten på kort sikt enn å sikre en bærekraftig finansnæring på lengre sikt.
— Reglene som er skissert går for langt. Jeg mener det ikke nødvendigvis vil påvirke boligmarkedet i betydelig grad, samtidig som det vil ha utilsiktede, høye samfunnskostnader.
Kjerpeseth viser til anslag om at kravene i seg selv innebærer at bankene må øke utlånsrentene til boliglånskunder med mellom 0,5 og 0,8 prosentpoeng.
For regulering
- Etter finanskrisen måtte skattebetalerne i en rekke land dekke tapene til privateide banker som i en årrekke hadde gitt store overskudd til eierne. Er du uenig i at finansnæringen bør reguleres kraftigere?
Vi får mer å rutte med
— Nei. Jeg er veldig enig i at det må være en stram regulering. Men dette går for hardt til verks, for raskt, og uten at man har sett på alle konsekvensene av dette, sier Kjerpeseth.Sparebanken Vest-direktøren mener sparebanknæringen er spesielt utsatt for endringene, fordi de har en svært høy andel utlån til boligformål.