— Vi ser på meningsmålingene at Stoltenberg allerede kjemper med ryggen mot veggen. Arbeidsledighet er en av de viktigste sakene for Arbeiderpartiet, og de dårlige tallene kommer på et veldig dårlig tidspunkt med tanke på valget til høsten, sier Dørum.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det nå er 100.000 arbeidsledige i Norge. Det er flere ledige enn under finanskrisen.

Samtidig er det klare tegn til at den økonomiske veksten i Norge bremser opp. I mai i år var det flere konkurser enn under de verste månedene av finanskrisen.

Dørum mener situasjonen pr. i dag ikke er dramatisk nok til å kunne legitimere en full omlegging av politikken.

— Dersom tallene forverrer seg gjennom sommeren og behovet for en krisepakke oppstår, er det sannsynligvis allerede for sent å legge frem noe meningsfylt innen valget. Denne typen pakker tar det uker og måneder å forberede, sier Dørum.

- Vanskelig med borgerlig kaos

Da Regjeringen la frem krisepakken mot finanskrisen i januar 2009 var arbeidsledigheten på 75.000 personer. I dag er den på 100.000.

— Mot slutten av 2008 var følelsen at verden var i ferd med å kollapse. Den følelsen har vi ikke nå. Nå venter vi på at ting skal repareres sakte, men sikkert rundt oss. Samtidig er veksten i de fremvoksende økonomiene fortsatt ganske god. Derfor er det ikke berettiget å rope på panikktiltak nå, men dersom ledigheten begynner å øke med over 5000 i måneden fremover, vil dette endre seg, sier Dørum. Han mener utviklingen er «en hodepine» for Stoltenberg.

— Regjeringen forsøker å tegne et bilde av et borgerlig kaos som kan sette økonomien i fare. Det blir imidlertid vanskeligere å vinne frem med denne retorikken når arbeidsledigheten øker raskt og man har sittet i regjering i åtte år. Da hjelper det lite at det er økonomiske konjunkturer og ikke mislykket politikk som har skyld i den økte ledigheten.

- 120.000 ledige før nye tiltak

Dørum jobbet selv i Finansdepartementet da krisen slo inn over Norge på slutten av 80-tallet.

— Panikken begynte å ta regjeringskontorene høsten 1988, og i mars i 1989 kom vi med en stimulansepakke. 1989, 2009 og 2013 har det til felles at alle er valgår, og faktisk er ledigheten på et høyere nivå nå enn i 1989 og 2009. Samtidig er situasjonen en helt annen i dag. Ledigheten øker mye saktere, og raske endringer har vel så mye å si som hvilket nivå man er på, sier Dørum. Erik Bruce, seniorøkonom i Nordea Markets, tror det fortsatt er et stykke igjen til politkernes smertegrense.

— Vi må se en markant økning, kanskje opp mot 120.000 ledige, før jeg tror det blir aktuelt med umiddelbare tiltak. Det kan hende statsbudsjettet for neste år blir mer ekspansivt. Man kan øke pengebruken og fortsatt holde seg innenfor handlingsregelen, sier han.

Både Bruce og Dørum understreker at det foreløpig ikke er noen tegn til krise i norsk økonomi, men at den økonomiske veksten ser ut til å bli noe svakere fremover.