— Denne saken er et eksempel på avtaler som ikke dekkes av retningslinjene i dag, og da må vi gjøre noe med det, sier Mæland.
Den varslede gjennomgangen annonseres i kjølvannet av en serie artikler i Aftenposten om etterlønnsavtalen til tidligere finansdirektør i det statlige eiendomsselskapet Entra, Anne Harris. Da hun sluttet 30. november i fjor ble det inngått en avtale om lønn i syv måneders oppsigelsestid, samt ytterligere en avtale om etterlønn i 12 nye måneder. Harris begynner i ny direktørjobb 1. september, men beholder likevel etterlønnen i Entra frem til sommeren 2015. Næringsminister Mæland sier avtalen «åpenbart fremstår som svært gunstig», men mener ikke den rammes av statens retningslinjer.
— Jeg har fått bekreftet fra embetsverket i departementet som var med å utforme retningslinjene at de kun gjelder i tilfeller hvor det er inngått en forhåndsavtale. Jeg kan derfor ikke si at Entra har brutt retningslinjene i denne saken.
- Betyr dette at det i dag ikke finnes noen retningslinjer for sluttpakker som inngås ved fratredelse?
— Ja, i dag finnes ikke dette. Derfor må vi nå få på plass retningslinjer som dekker også denne typen vederlag. Vi skal nå ha en gjennomgang av reglene og gå igjennom den typen ordninger som er omtalt i denne saken, sier Mæland.Mæland håper de reviderte retningslinjene vil kunne presenteres i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet til høsten.
Dermed får også Stortingets næringskomite svar. Komiteens leder, Geir Pollestad, spurte tirsdag statsråden om hun akter å sørge for at statens regelverk også gjelder etterlønnsavtaler som inngås ved fratredelse.
Giske er fortsatt uenig
Trond Giske var næringsminister da de reviderte retningslinjene ble lagt frem i 2011. Han beskrev mandag Mælands tolkning som «bare tull». Han står fast på at retningslinjene også gjelder avtaler som inngås ved fratredelse.
— De skulle gjelde etterlønn. Punktum. Når avtalen var inngått var aldri et tema da vi utformet retningslinjene. Disse retningslinjene gjelder uavhengig av det, sier han.Giske, som understreker at han ikke kjenner detaljene i Entra-saken, sier det kan finnes spesielle saker hvor retningslinjene må fravikes. Han mener imidlertid dette forutsetter en «særdeles god grunn», og at det i så fall bare er et unntak fra reglene.
— Det er jo ofte ved fratredelse at slike sluttpakker avtales. Retningslinjene skulle nettopp begrense denne typen fallskjermer, sier Giske.
Han legger ikke skjul på at han mener Mælands varslede gjennomgang av reglene er unødvendig.
— Det er ikke tvil om reglene. Med nye retningslinjer vil Mæland i så fall først avskaffe reglene, så anskaffe de igjen, sier Giske.
«Ekstravagant sluttpakke»
Advokat Nicolay Skarning i Kvale er ekspert på arbeidsrett og har skrevet flere bøker om sluttpakker. Hanuttalte tirsdagat næringsministeren formelt sett kan ha rett i at retningslinjene gjelder forhåndsavtalte sluttpakker. Han mener imidlertid de «åpenbart gir retningslinjer for hva som er akseptabelt også for sluttpakker som inngås ved fratredelse».
— Denne Entra-avtalen er langt utenfor det retningslinjene legger opp til. Dette ville vært en ekstravagant sluttpakke også i det private næringslivet, sier Skarning, som understreker at han ikke kjenner bakgrunnen for avtalen.Marco Lilli, partner i advokatfirmaet Kluge og ekspert på sluttpakker, mener det imidlertid ikke er tvil om at næringsminister Mæland har rett i sin tolkning av regelverket.
— Statens retningslinjer gjelder bare for avtaler som er inngått på forhånd og hvor arbeidstakeren gir opp sitt oppsigelsesvern. Man kan selvfølgelig mene at heller ikke avtaler som inngås ved fratredelse bør være mer omfattende enn de forhåndsavtalte, men det er ingen formelle føringer for dette, sier han.
Han hilser nye retningslinjer fra departementet velkommen.
— Det kunne vært fornuftig med regler som også gjelder sluttpakker som inngås når noen må gå, men da bør det være en åpning for å gå utover disse retningslinjene i visse tilfeller. Men det åpner selvfølgelig for at dette vil utnyttes og at reglene uthules, sier Milli.