Den nye kobberfabrikken blir liggende når E39, på det som nå er nikkelverkets parkeringsplass. Fabrikken støttes med 380 millioner kroner av Enova, som ser på satsingen som et viktig klimatiltak. Illustrasjon: Glencore Foto: Tarjei Leer-Salvesen

KLIMAHÅP: I anledning klimatoppmøtet i Paris, fokuserer vi i en artikkelserie på teknologi som medfører substansielle kutt i utslipp av klimagasser.

— Der skal den ligge, sier Per Ramsdal og peker mot parkeringsplassen utenfor Glencore Nikkelverk.

Han er forskningsdirektør ved fabrikken som produserer fem prosent av verdens nikkel. Men det han snakker om er en ny kobberfabrikk. Den første av sitt slag i verden.

Han leder forsknings- og utviklingsavdelingen ved Glencore i Kristiansand. Den har 20 fast ansatte, men teller om lag 35 årsverk når man regner med de forskningsrelaterte bidragene fra kolleger i andre avdelinger.

Den nye kobberfabrikken blir liggende når E39, på det som nå er nikkelverkets parkeringsplass. Fabrikken støttes med 380 millioner kroner av Enova, som ser på satsingen som et viktig klimatiltak. Illustrasjon: Glencore Foto: Tarjei Leer-Salvesen

Mer for mindreDe har utviklet en metode som fikk kolleger i konsernet internasjonalt til å sperre øynene opp. Den nye fabrikken skal produsere renere kobber enn før, samtidig som energiforbruket reduseres kraftig. Det går ned hele 35 prosent, noe som er betydelig når man driver en elektrolyseprosess.

— I tillegg reduseres behovet for manuelt arbeid med 75 prosent, forteller Ramsdal.

- Hva har dere egentlig gjort?

— Det er utviklet et nytt design av lukkede elektrolysetanker bestående av blant annet lavenergianoder, bruk av nye materialer og utstrakt bruk av IT for prosessovervåking. Prosessen skal fullautomatiseres ved hjelp av robotteknologi, oppsummerer Kai Johansen, som er leder for energiarbeid og direktør for «Operational Excellence».

LES OGSÅ:

Åtte års utvikling

Det startet med en idé i 2007 som utviklet seg til et pilotanlegg i 2012. Pilotanlegget har vist at metoden fungerer, og de har kunnet gjøre justeringer underveis for å forbedre teknikken hele tiden.

— Dette er mulig fordi vi har all kompetansen vi trenger samlet på verket. Vi har engineering-folk, mekanikere og en egen forskningsavdeling som kan gjøre dette sammen, sier Ramsdal.

Han snakker om forskningsavdelingen som «spesialistene», mens han kaller operatørene for «ekspertene».

— Spesialistene får ikke gjort noe uten folkene som er i produksjonen, som vet hvordan ting fungerer der. Det er i samspillet mellom disse at vi får skapt noe nytt, sier han.

LES OGSÅ:

Åpent for besøk

Den nye fabrikken koster en milliard kroner. Når den bygges, legges den eksisterende kobberproduksjonen ned. Målet er altså ikke å øke produksjonen så mye, men å vise at man kan produsere bedre kobber på en billigere måte.

— Her i Kristiansand vil vi spare 35 GWh strøm i året på dette.

Anlegget som bygges, skal være en fullskala fabrikk, som også blir et demonstrasjonsanlegg. Ramsdal og Johansen regner med en del besøk.

— Det må gjerne komme kinesere hit. De er velkommen, sier Johansen.

Hvis metoden sprer seg, vil energiforbruket i kobberproduksjonen gå dramatisk ned. Effekten vil være stor for flere enn eierne av fabrikkene. I store deler av verden skjer elektrolyseprosessen ved hjelp av energi som kommer fra brenning av kull.

Spres videre

I tillegg vil Glencore forsøke å spre utviklingsarbeidet som er gjort med kobberfabrikken til nye produksjonslinjer.

De snakker med konsernet om å tilpasse teknikken som er utviklet for kobber i Kristiansand til sinkproduksjon, som Glencore har i Spania.

Og i Kristiansand vil det startes et pilotprosjekt for å se om selve hovedvirksomheten, nikkelproduksjonen, kan forbedres etter samme modell. Det prosjektet starter allerede neste år.

Enova: - Spredning er essensielt

Støtten til nikkelverket i Kristiansand er den nest største Enova har gitt innen programmene for ny energi og klimateknologi.

ennova.jpg

— Hva slags vurderinger gjør dere av et slikt prosjekt? - Innen energi- og klimateknologi er spredningspotensialet helt essensielt. Et betydelig potensial for å få spredt en ny og bedre teknologi, og slik bidra til en positiv endring, er essensielt for vår vurdering, sier seniorrådgiver Ingrid Slungaard Myklebust i Enova.

Hun understreker at bedriftene som får slik støtte, må være villige til å bidra til spredning av teknologien gjennom informasjon om og deling av erfaringer og muligheter.

ENØK-tiltak som 3500 eneboliger

Enova har støttet flere andre tiltak ved Glencore Nikkelverk de siste årene i tillegg til det nye kobberanlegget.

Ved nyttår tar fabrikken i bruk spillvarme fra svovelsyrefabrikken og gjenbruker den i koboltproduksjonen. Bare der spares 10 GWh med kraft. En utskifting av anoder i nikkelproduksjonen de neste par årene, vil bidra til en ytterligere besparelse på 17 GWh.

Til sammen har Enova delfinansiert tiltak ved nikkelverket som sparer nesten 70 GWh med elektrisitet. Det tilsvarer alt strømforbruket fra 3500 eneboliger.

PS Artikkelforfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord til arbeidet med denne artikkelserien.