KRISTIANSAND: — Vi må dimensjonere studietilbudene bedre enn i dag. Alle kan ikke drive med media og kommunikasjon, sa NHO-direktøren da hun onsdag deltok på Agderkonferansen om nyskaping.

Hun var opptatt av at noen studier får for mange studenter i forhold til hva samfunnet trenger.

— All kunnskap er nyttig, og vi må ha bredde og filosofer. Det handler om dimensjoneringen, sa hun.

Skogen Lund vil legge om finansieringssystemet slik at samfunnet i større grad kan styre bruken av ressursene til høyere utdanning.

— I dag får alle institusjoner samme basisfinansiering. Det må legges om slik at universiteter og høyskoler får bevilgninger etter studienes nytte og resultatene som oppnås. Ta lånekassen i bruk og gjør det mer attraktivt å studere ved noen skoler og ved noen studier enn ved andre. Det tåler Norge, sa NHO-direktøren.

Støtte fra UiA

UiA-rektor Torunn Lauvdal gir henne støtte.

— Kristin Skogen Lunds poeng om dimensjonering i høyere utdanning, knyttet til eksempelet med at alle vil studere medier, er interessant. Vi legger kanskje opp til at studentene får for mange valgmuligheter. Det utdannes klart for mange innen ulike mediefag i dag, sier UiA-rektor Lauvdal til Fædrelandsvennen.

Skogen Lund mener lærerne spiller en nøkkelrolle for kompetansebyggingen i Norge.

— Men det er hele 19 steder som utdanner lærere i Norge. Få av dem fyller studieplassene, og de som det er lettest å komme inn på har lavest strykprosent. Sånn kan vi ikke ha det. Norske elevers skolegang er for viktig til å holde på sånn, sa Skogen Lund.

Bekymret

Også næringsminister Trond Giske er opptatt av at skolen må sikre den kompetansen som Norge trenger for å sikre nyskaping og konkurranseevne.

— Vi er bekymret for resultatene i norsk skole og må gjøre det bedre. Vi må gi økt oppfølging av både svake og sterke elever, samt bedre lærerutdanningen. Norsk skole er på rett vei etter nedgang i 2006. Vi er ikke i mål. Men det går riktig vei. Vi skal ikke være bare gjennomsnittlig, men blant de beste. Det har vært en kraftig økning på 16 prosent i bevilgningene til UiA siden 2001, og studenttilstrømningen øker. Men kvalitet på forskningen vil bety mer i fremtiden, og vi vil kanalisere mer forskningsmidler midler til miljøer som har høy kvalitet, sa Giske på Agderkonferansen.

Han var glad for at ingeniørmangelen på rundt 16.000 ser ut til å bli halvert som følge av at opptaket til ingeniørstudiene i Norge økte med 50 prosent i 2012. Men Skogen Lund hadde et annet syn på situasjonen.

— Kompetanse er en universalløsning på det meste. Spørsmålet er hvordan få nok av de riktige folkene til ta den utdanningen som næringslivet etterspør – også fagarbeidere som kan montere på anlegg – ikke bare ingeniører. Det er bra at de rødgrønne og borgelige konkurrerer om å bli best på dette. Utfordringen er å finne virkemidler som skaper endring. Mest bekymret er jeg for at rekrutteringen til ingeniørutdanningene er lav i antall, men også i kvalitet på søkerne, sa Skogen Lund.

— Norge kan ikke fortsette å være verdensledende hvis det vi er gode i, er å dyrke middelmådighet i skolen. Vi må bli gode på ta vare på de beste, sa hun.