KRISTIANSAND: — Vi må dimensjonere studietilbudene bedre enn i dag. Alle kan ikke drive med media og kommunikasjon, sa NHO-direktør Kristin Skogen Lund da hun onsdag deltok på Agderkonferansen.

Hun var opptatt av at noen studier får for mange studenter i forhold til hva samfunnet trenger.

— All kunnskap er nyttig, og vi må ha bredde og filosofer. Det handler om dimensjoneringen, sa hun.

Skogen Lund vil legge om finansieringssystemet slik at samfunnet i større grad kan styre bruken av ressursene til høyere utdanning.

— I dag får alle institusjoner samme basisfinansiering. Det må legges om slik at universiteter og høyskoler får bevilgninger etter studienes nytte og resultatene som oppnås. Ta lånekassen i bruk og gjør det mer attraktivt å studere ved noen skoler og ved noen studier enn ved andre. Det tåler Norge, sa NHO-direktøren.

Støtte fra UiA

— Kristin Skogen Lunds poeng om dimensjonering i høyere utdanning, knyttet til eksemplet med at alle vil studere medier, er interessant. Vi legger kanskje opp til at studentene får for mange valgmuligheter. Det utdannes klart for mange innen ulike mediefag i dag. Så spørs det hvem skal legge ned. Vi kan mene at vårt er bedre enn andres, så hvorfor skal vi legge ned? Hvis vi gjør det, øker de andre bare antall studieplasser, sier UiA-rektor Torunn Lauvdal til Fædrelandsvennen.

Hun ser det imidlertid som vanskelig, på grensen til umulig, for et enkelt universitet eller høyskole å legge ned tilbud på egenhånd.

— Regjeringen ønsker mer arbeidsdeling og konsentrasjon av fag på undervisningsstedene, slik at ikke alle skal gi alt. Men det er vanskelig å få til fordi hver enkelt institusjon er har selvstendighet, sier Lauvdal.

Ingen samordning

Hun forteller at det i dag ikke fins noe organ som samordner fagtilbudene eller dimensjoneringen av dem.

— For alt fra fusjon til fordeling av fag har det vært lagt opp til frivillighet, sier hun.

Hvis en høyskole har lyst til å etablere et masterstudium, søker de Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om å få det godkjent. Og hvis de mener at det er kvalitetsmessig godt nok, får de lov. Det er ingen som vurderer om det er bruk for det, eller om fins i nabofylket. Det er ingen koordinering, sier hun, og forteller at det har vært et visst press mot å få de gamle universitetene til å samordne sine tilbud av bitte små språkfag, som serbokroatisk.

— Men det har ikke skjedd noe, sier hun.

Det samme var tilfelle da regjeringen la opp til at de små lærerhøyskolene kun skulle få utdanne til enten barne- eller ungdomsskolen.

— De skulle være strenge, men da det kom til stykket, ga de etter, og de fleste skolene fikk det de ønsket likevel, sier Lauvdal. Hun er enig med Skogen Lund i at det fins en god del institusjoner som er for små til å gi lærerutdanning.

— Dette må det gjøres noe med, sier hun.

— For UiA var det greit at Universitetet i Stavanger la ned tysk, fransk og spansk, så vi fikk større grunnlag for opptak, legger hun til.

UiA la for noen år siden ned tilbudet i kjemi, og har nå en ny gjennomgang av studieporteføljen. Ingen studier på "truet-lista" ble lagt ned da UiA hadde tilsvarende gjennomgang i 2008. — Når vi har foreslått å legge ned fag, som klassisk musikk, har vi fått motbør fra regionen, så det er mange hensyn å ta, sier Lauvdal.

Dette ønsker NHO

Vi har bedt NHO utdype sitt syn på studietilbudet i Norge. Slik svarer avdelingsdirektør Are Turmo:

1. Hvilke fag på norske universiteter og høyskoler mener du har for mange studenter?

— I vårt land har vi for mange som studerer ulike samfunnsfag og for få som studerer realfag og ingeniørfag.

2. Er det noen av disse fagene du mener de bør legges ned?

— Vi må se kritisk på de 1900 studieprogrammene som tilbys i dag. Et tettere samarbeid mellom sektoren og næringslivet og det øvrige arbeidslivet kan hjelpe til å avgjøre hva som har livets rett.

3. Hvilke fag mener du bør opprettes/utvides?

— Vi trenger særlig sterke, gode og bærekraftige tilbud innen realfag og teknologi.

4. Hva er grunnen til at universitetene og høyskolene prioriterer studietilbudet slik de gjør?

— Høgskolene er avhengige av at studentene søker programmene de tilbyr. Gjennomstrømming av studenter belønnes økonomisk.

5. Hvordan bør samfunnet dimensjonere behovet for studieplasser rettet mot næringslivet versus andre fag?

— Dimensjoneringen bør skje i et nært samarbeid mellom sektoren og lokalt arbeids- og næringsliv.

6. Hvordan kan samfunnet styre antall studier og studieplasser?

— Lånekassen kan brukes strategisk. Vi kan gi høyere stipend til studenter som velger de fagene vi trenger.

7. Hvilke råd vil du gi til UiA om saken?

— UiA bør legge vekt på å bruke det nye lokale rådet for samarbeid med arbeidslivet aktivt og strategisk.

8. Hvilke råd vil du gi kommende studenter?

— Velg realfag og ingeniørfag og skaff deg språk– og kulturkunnskap knyttet til våre viktigste handelspartnere gjennom opphold i utlandet.