Fædrelandsvennen presenterte i går en liste over hva de 30 sørlandskommunene tar for å behandle en byggesøknad for en vanlig enebolig på 200 m2. Oversikten viste en prisforskjell på 20.000 kroner mellom Iveland kommune, hvor gebyret er på 2530 kroner, og Kristiansand kommune, hvor gebyret er på 23.000 kroner.
En sjekk av gebyrnivået i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø, viser at Kristiansand også er dyrest blant storbyene. Hovedstaden, som er billigst av storbyene, tar 15.278 kroner i byggesøknadsgebyr, nesten 8.000 kroner billigere enn Sørlandets hovedstad.
– Må ned fra førsteplassenLeder for bystyregruppa til Frp, Tor Utsogn, er overrasket over at Kristiansand er dyrest av storbyene når det kommer til byggesaksbehandling.
– Jeg visste vi lå høyt, men at vi hadde høyest gebyrer av storbyene var nytt for meg. Vi må ned fra den førsteplassen, for det er slettes ikke greit. Enten må vi finne penger andre steder i kommunen, eller se på kostnadsnivået på behandling av søknader, sier Utsogn.
Han mener det er helt nødvendig å ha et kritisk blikk på kostnadene og gjøre det billigere å drive.
– Hvis vi ikke kan konkurrere med andre kommuner, må vi kutte. Dette er noe vi garantert må komme tilbake til under budsjettbehandlingen til høsten, fortsetter gruppelederen.
Byskatt
Dag Refling, utredningssjef i Huseiernes Landsforbund, sier at høye byggesøknadsgebyrer i byområder er en dobbeltbelastning for dem som skal bygge.
– Som om ikke det er dyrt nok å bygge bolig i byene fra før, blir man tillagt høye gebyrer på byggesøknader. I prinsippet er det en form for byskatt, sier Refling.
Er det da fritt fram for kommunene å ta så mye de vil i gebyrer?
— Nei, kommunene har en selvkostbegrensning som følger av plan- og bygningsloven, forteller Refling. Den sier at gebyret ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren.
Subsidiering
Det er imidlertid to prinsipielle problemer med dette, ifølge Refling.
– Det første er når søknadsmengden synker og staben forblir den samme. Med færre saker å fordele kostnadene på, vil gebyrene øke. Det andre er fordelingen av kostnader mellom store utbyggingsprosjekter og enkeltprosjekter som enebolig. Her er det vanskelig å fordele korrekt, og man får gjerne en subsidiering den ene eller andre veien, forklarer Refling. Han forteller videre at hvis kommuner er under press fra store aktører på byggesiden og har gjort saksbehandlingen så billig som mulig, kan dette gi rare utslag på gebyrer for enkeltsøknader.
– Så vidt jeg vet fordeles de totale kostnader for plan— og bygning på antall søknader i året. Det kan, som Refling nevner, gi rare utslag på gebyrer for enkeltsøknader, der disse kan være med på å subsidiere større prosjekter, sier Utsogn.
– Dette er også en avveining settes gebyrene for høyt for store prosjekter, kan man plutselig gå glipp av både boligbygging og arbeidsplasser, avslutter Refling.