Googles to grunnleggere, Sergey Brin og Larry Page, fremstår som mildt sagt ukonvensjonelle med sin lekne stil og idealistiske mål.
I aksjeerklæringen sto det blant annet «Don't be evil», som senere også er blitt selskapets motto.
Men veien til søkesuksess har ikke bare vært lekende lett.
En doktorgrad-idé
Larry Page møtte Sergey Brin sommeren før han skulle begynne på Stanford, et av de mest prestisjefylte universitetene i USA. Brin var guiden hans på en omvisning i San Fransisco.
— Jeg synes han var ganske ufordragelig, skal Page ha kommentert kort tid etterpå.Likevel, da Page ble student på Stanford ble han raskt venn med den russiskfødte Sergey Brin, og de to ble snart uadskillelige.
Begge kom fra akademiske familier og begge søkte selv en karrière innenfor akademia. I arbeidet med sin doktoravhandling hadde Page først kun en visjon: Han ønsket å samle og gjøre tilgjengelig så mye som mulig av verdens informasjon.
Han fikk støtte av Stanford til å skrive programmet BackRub, som tok utgangspunkt i ulike nettsiders linker for å gjengi gode søk. Sergey Brin brukte sitt matematiske hode til å komme opp med en kode som tolket de linkene som ble funnet.
Vinneroppskriften
Dette skjer samtidig som AltaVista var kongen av søkemotorene, stedet alle gikk til. Google var fremdeles bare et lite prosjekt på et gutterom på et universitet.
Men snart vant Google imidlertid terreng på grunn av søkeresultatene sine. Det som sørget for at Google fikk mer presise søk, var at de ikke bare forsøkte å finne de samme ordene i søket og på nettsidene.
De tok også med hvor populære nettsidene var, og hvordan de var linket sammen. De nettsidene som hadde flest linker fra andre nettsider, kom høyere opp på resultatlisten.
I september 1997 bestemmer Page og Brin seg for å skifte navn fra BackRub til Google, samtidig som de registrerer selskapet. Google-navnet kommer fra «googol», en matematisk term som refererer til tallet 1 fulgt av 100 nuller. Page stavet navnet feil, og dermed ble det Google.
Utformingen av den nå kjente hjemmesiden var like tilfeldig. Sergey Brin satt en kveld og lekte seg med firmanavnet i forskjellige farger.
— Målet var å gjøre det lekent og ungt, sier Larry Page i boken In the plex , skrevet av Steven Levy.
Dominerer markedet
Siden Google-logoen ble tegnet første gang, har selskapet klart å etablere seg som den foretrukne søkemotoren over alle andre med en global markedsandel på nettsøk på 79,7 prosent.
Hvordan har de klart det?
— Årsakene til dette er nok sammensatt, men deler av ansvaret er at selskapet ble skapt av to svært kompetente og kreative mennesker. Page og Brin har klart å rekruttere svært kompetente og kreative medarbeidere og selskapet har dermed klart å dyrke frem en innovasjonskultur internt som knapt har sidestykke, sier Gisle Hannemyr ved instituttet for informatikk, Universitetet i Oslo.
- I tillegg har selskapet faktisk hatt fokus på hvordan man skal tjene penger på disse teknologiene , sier Hannemyr.
Google har nemlig også en markedsandel på webannonser på 70 prosent, tre og fire ganger mer enn alle konkurrentene tilsammen.
- Fasiten
I 2010 uttalte Larry Page at Google skal vite hva du ønsker deg før du vet det selv.
Ekspertene mener at de langt på vei har lykkes.
— Google-søket er blitt uunnværlig. Absolutt alt, fra spørsmål som angår selvangivelsen, via rutetider, til diskusjoner i selskapslivet løses med å «google det». Og Google-svaret er fasiten. Det siste er selvsagt ganske skremmende dersom man tenker litt etter, siden Google som innholdsleverandør har null kvalitetssikring og er programmert til å levere meg det jeg aller helst vil ha, enten det er riktig eller galt, sier Gisle Hannemyr.
- Hjernen i det digitale livet
Theodor Marinius Tollefsen er seniorrådgiver i det digitale byrået Creuna og har fulgt med på utviklingen av Google i flere år.
— Google er blitt hjernen i mitt digitale liv. Det har således tatt livet av flere spekulasjoner og konversasjoner, fordi uansett hva jeg lurer på eller hvor jeg er, så googler jeg det.
- Bør vi være bekymret for denne utviklingen?
— Jeg tror vi overvurderer den informasjonen Google sitter på. Man tenker kanskje at «de vet alt jeg gjør og driver med», men det de vet er hvilke nettsider jeg har besøkt de siste månedene, hvilke ord jeg har skrevet inn i søkefeltet og så har de alle e-postene mine. Jeg tror vi heller bør være forsiktige med hva vi publiserer på nett.
Google ikke ansvarlig for hva andre har lagt ut om deg