Sommeren for halvannet år siden sjekket jeg værmeldingen flere ganger om dagen. På familiegården på Sørlandet trengte vi tre dager med sammenhengende oppholdsvær for å få slått høyet, tørket det og få det inn på låven.

Dagene gikk, og for hver dag mistet høyet litt av næringsinnholdet. Bønder over hele landet fortvilte over værgudene.

Resultatet husker vi. Tomme smørhyller før jul.

Mager melk

Tine skylte blant annet på dårlig fôr og at kuene dermed melket for mager melk.

Marita E. Valvik er økonomijournalist i Aftenposten. Hun er fast bidragsyter til spalten «Statistisk sett». Foto: Signe Dons

Fôret har mye å si for at kua melker det den skal. Men det betyr ikke alt. I 1939 melket hver ku 2600 kilo melk i året (ja, Tine og Statistisk sentralbyrå måler melk i kilo). Nå melker de nesten tre ganger så mye.En av grunnene er avl. De beste kuene blir plukket ut til å føre slekten videre, noe som betyr at kuene har økt produksjonen med 40–50 kilo melk pr. ku i året.

Dessuten blir fôret utnyttet bedre. Melkeproduksjonen er tredoblet siden 1939, mens forbruket av fôr kun er doblet.

Lønnsomt med flere

Alle disse forbedringene gjør at en gjennomsnittsku i norske fjøs, Norsk Rødt Fe (NRF), i teorien i dag er i stand til å produsere opp mot 10 000 kilo melk i året. Likevel leverer den "bare" 7500. — I Norge lønner det seg ikke å ta ut den maksimale genetiske kapasiteten, sier fagsjef i Tine Rådgivning Harald Volden.

Bøndene tilpasser seg nemlig de politiske beslutningene, noe vi ser tydelig på 90-tallet falt antall kilo melk pr. ku.

— På den tiden var det mer lønnsomt å ha flere kuer, enn at de kuene de hadde, melket mye. Det var et valg fra politikernes side, sier Volden og legger til:

Bøndene tilpasser seg de økonomiske rammevilkårene. Derfor melker fremdeles hver ku mindre enn den kan. Harald Volden, fagsjef i Tine

— Nå er tilskuddsordningen justert. Men fremdeles er den ikke optimal og bøndene tilpasser seg de økonomiske rammevilkårene. Derfor melker fremdeles hver ku mindre enn den kan.

Han mener at bøndene kan øke produksjonen til 8000–8500 kilo melk pr. ku med justering av fôret, blant annet mer godt grovfôr fra jordene. Skal man helt opp i maksimal produksjon, koster det nok mer enn det smaker.

For godt for kua

I dag er butikkhyllene fulle av smør. Kuene gir fetere melk og melkeproduksjonen er økt, selv om det alltid vil være en risiko med biologisk produksjon.

— Vi har fått litt ekstra hjelp fra naturen. Med en bedre sommer i fjor fikk vi et mye bedre grovfôr som kuene får denne vinteren, forklarer Volden.

Og ja, hjemme på småbruket fikk vi høyet omsider i hus. De siste høyballene ble lastet på traktoren da regnet kom halv tolv på kvelden. Det ble ikke så næringsrikt som det burde vært, men tørt og fint. Faktisk så bra at det var for godt for kuene. Hestene fikk det i stedet.

«Statistisk sett» er en fast spalte i Aftenpostens økonomimagasin.