Lav kvinneandel i næringslivet: - Vi vet for lite om hvorfor kvinner velger bort topplederjobber

— Vi har ordninger, systemer, barnehager, muligheten til å kjøpe hjelp - bedre systemer enn i mange andre land. Likevel er det altfor dårlig med så få kvinnelige toppledere i norsk næringsliv, sier næringsminister Monica Mæland (H).

Aftenposten skrev tirsdag at ingen av de 60 største norske ASA-selskapene hadde kvinnelig toppleder.

I norsk næringsliv er bare 13 prosent av topplederne kvinner, ifølge forsker Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning.

Det er langt lavere enn i andre deler av samfunnet, som i det offentlige og i politikken, der andelen kvinner på toppen er nærmere 40 prosent.

Torsdag kommer boken SHEcononmy ut, skrevet av Ingvill Bryn Rambøl og Benja Stig Fagerland. Der blir det stilt spørsmål ved den norske likestillingsmodellen og næringslivets evne til å tenke mangfold.

- Pussig

Mæland tror det er kulturforskjeller mellom næringslivet og øvrige felt der kvinneandelen er høyere.

- Hva er det med næringslivet som gjør at det går så tregt?

- Nei, det er pussig. Bildet er jo ikke helsvart, vi har en økende andel kvinner i styrer, som mellomledere og i ledergrupper. Vi har også flere toppledere på andre felt, som i politikken og i akademia. Jeg tror den lave kvinneandelen i næringslivet delvis kommer av hindre, og delvis av hva kvinnene selv velger, sier Mæland.

Hun mener at kvoteringsloven som krever at norske ASA-er har 40 prosent kvinnner i styrene, har vært vellykket i seg selv, men at den ikke har hatt noen vesentlig smitteefekt til toppledersjiktet i næringslivet.

— Jeg har respekt for at kvinner tar egne valg, men det må være kunnskapsbaserte valg. Vi vet for lite om hvorfor kvinner velger bort toppledelse og hvilke hindre de støter på. Jeg mener vi som det offentlige må ta initiativ til å få mer kunnskap, sier hun.

— Flere kvinnelige gründere, og mer konkurranse i sektorer hvor det er mange kvinner, vil gi flere kvinnelige ledere, mener hun.

Krever at styrene tar grep

Tidligere i år la Mæland frem den nye eierskapsmeldingen for Stortinget. I den krever næringsministeren at de statlig eide selskapene tar grep om kvinnerekrutteringen.

— I eierskapsmeldingen har vi forsterket kravet til styrenes likestillingsarbeid. Det går fra kan til skal - det skal lages strategier for å øke kvinneandelen. Dette innebærer at vi i dialogen med styrene forventer at kvinneandelen blir prioritert, sier Mæland.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo i forbindelse med eierskapsmeldingen en rekrutteringsstrategi med et mål om 40 prosent kvinnelige toppledere i alle statlig eide selskaper og i staten.

Det ble ikke godt mottatt. Meldingen innebærer ikke konkrete krav om kjønnsfordelingen i toppledelsen.

- Ikke godt nok

— Nei, det er ikke godt nok, sier Else-May Botten, næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Hun etterlyser mer informasjon om hvorfor kvinnene ikke følger karriéreløpet til topps i de store selskapene.

— Vi må stille krav til styrene om bredde i både fagkunnskap og kjønn. Rekrutteringsstrategien handler om å finne ut hva som skjer fra utdanningsløpet til topplederstillingen, finne ut om det er nettopp hindre eller at man velger det bort, og i så fall hvorfor. Så handler det om å få kvinner interessert, og oppfordre styrene til å rekruttere, sier hun.

— Så får vi se hva som er beste stategi videre, om det er kvotering eller andre ting.

For optimistiske kvinner

Anniken Huitfeldt er leder for Arbeiderpartiets kvinnenettverk. Hun er overrasket over den lave kvinneandelen i næringslivet.

- Hadde jeg sett disse tallene for 20 år siden hadde jeg ikke trodd det. Alle kvinnene som rykket inn på jusstudiene og Handelshøyskolen - vi trodde vi skulle rykke rett inn i næringslivet. I dag er jeg 45, og det har vi jo ikke gjort. Dette går mye saktere enn vi forestilte oss, sier hun.

Hun mener hennes egen generasjon kvinner har vært for optimistiske til egen karriere.

— Menn velger menn, først og fremst fordi de velger ledere som ligner på dem selv. Mange kvinner har selv ikke villet høre snakk om feminisme, men tenker at karrierestegene skal skje av seg selv, men det har de åpenbart ikke gjort, sier hun.

Huitfeldt mener kvinner må støtte hverandre mer, og være bevisste sin egen situasjon.

— Telenors Berit Svendsen er et godt eksempel på en kvinnelig leder som er veldig bevisst. Er du ikke det, skjer det ingenting, sier hun.

- Ikke et dekkende bilde

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk industri, mener Aftenpostens bilde av saken ikke er dekkende for kvinners situasjon i norsk næringsliv.

— I årets konjunkturrapport har vi intervjuet 15 toppledere i privat næringsliv og samtlige av dem er kvinner. Norsk næringsliv er først og fremst små og mellomstore, familieeide bedrifter, og de er like viktige som de aller største selskapene.

Norsk industri har ikke tall på andelen kvinnelige ledere i sine medlemsbedrifter, men mener utviklingen går rett vei.

- Man må ikke skape et inntrykk av at kvinner ikke har lykkes. Det blir helt feil. Vi har fulgt denne utviklingen over tid, og har sett en stor endring i antallet kvinner i styrer, som mellomledere og i ledergrupper, sier han.

— Det er selvfølgelig et tankekors at det er så få i toppen i de store børsnoterte selskapene. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, det bør vi finne ut av. Men det har allerede skjedd en stor endring som vi er fornøyde med, sier han.