Livet på toppen er en intervjuserie om toppledere som står på trykk i Aftenpostens Økonomi & Karrièremagasin hver søndag. Les flere intervjuer under.

— Brakk du foten fordi du snublet i en av trappene her på hovedbiblioteket?

— Neida, jeg er jo gammel danser og skulle vise datteren min en piruett på skøyteisen. Det gikk skikkelig bra helt til det gikk skikkelig dårlig. Jeg brakk ankelen og havnet på legevakten lille julaften.

- Så nå er du bundet til å sitte i ro her på kontoret?

— Det går nok ikke. Jeg tror på det å være synlig. Derfor er jeg så mye på farten som jeg kan, og det blir en del, for vi har 250 ansatte fordelt på 18 filialer.

- Noen mente at du ikke hadde peiling på bibliotek da du ble ansatt. Hva tenker du om det?

— At jobben som biblioteksjef først og fremst er en lederjobb. Jeg har aldri jobbet i bibliotek før, men veldig mye med organisasjon og ledelse. Ikke minst kan jeg mye om publikum og publikumsutvikling. Det er nok mange som har mer peiling enn meg på bibliotek - slik det er og har vært, men min peiling på hvordan det bør bli, var det som skaffet meg jobben.

- Hva var det første du tok fatt på da du ble sjef her?

— Jeg begynte med å speed-date alle ansatte. Det er noe jeg alltid har benyttet meg av. Dialog på tomannshånd er interessant og effektivt.

- På hvilken måte?

— Jeg spurte dem hva de ville gjort hvis de var meg og fikk mange gode, konkrete råd. Det gjaldt alt fra innspill om opplæring til at jeg må huske å inkludere pensjonistene på julelunsjen. Sånne ting er kjempeviktig for meg som leder å få høre. Samtalene ga meg overblikk over hva Deichmann egentlig er – hva det er som har gjort oss så gode i alle år. Dessuten fikk jeg jo vite mye om hver enkelt ansatt, om noen er hageentusiast, fugleekspert eller andre ting som gjør dem til hele mennesker.

- Hva betyr slik informasjon for deg som leder?

— Det gir meg Innblikk i hva som driver mennesker. Bibliotek er et fellesgode, et humanistisk prosjekt. Vi bidrar til kunnskap og kulturopplevelser, og oppfordrer til kritisk refleksjon. Da trenger vi ansatte som drives av oppgaven, og da er det nyttig for meg som leder å vite hva som får dem til å stå opp om morgenen.

- Hvor viktig er disse samtalene i forhold til å vise hvem du er og hva du vil som leder?

— Det er en fin måte å skape trygghet på. Et lederskifte fører alltid med seg en viss usikkerhet. Folk lurer på hvordan det vil bli, og om jeg som den nye sjefen vil igangsette ting de ikke skjønner. Som øverste leder kan jeg ikke ha kontakt med alle i hverdagen. Nå vet de hvem jeg er og at de kan ta kontakt om det er noe.

- Når bestemte du deg for å satse på en lederkarriere?

— Egentlig har jeg alltid vært leder. Det begynte allerede som tillitsvalgt på skolen. Du må gjerne skrive at jeg er i kategorien flink pike. Jeg ser ikke noe galt i å være det. Faktisk synes jeg det er en hedersbetegnelse.

- Hvordan da?

— For meg betyr det å gjøre så godt du kan. Å gjøre en god jobb og få gode resultater krever enorm innsats og da må du være ganske flink.

- Er du så flink at du ikke tåler å gjøre feil?

— Nesten tvert i mot. Jeg er veldig opptatt av å ha en kultur som tar høyde for å feile. Vi kommer ikke langt ved alltid å safe, men må tørre å gutse litt, prøve ut ting selv om det ikke er 100 prosent sikkert. En leder som oppfordrer til nye ideer må ta høyde for at minst fem av ti ideer viser seg å være feilslått.

- Hvordan synes du det går å være toppleder og samtidig småbarnsmor?

— Jeg er en kløpper til å planlegge og det må jeg for at det skal gå bra. Men du kan ikke få alt, så noe må jeg velge vekk. Det får ofte holde med en grandiosa eller fiskepinner til middag. Å være en god rollemodell for døtrene mine – det er omsorg i det også.

Hver søndag kan du lese om lederes utfordringer og suksesser. Her er noen av de foregående intervjuene i serien "Livet på toppen" og en rekke av ledernes tips.

Du kan også få varsel om nye intervjuer i serien, klikk på boksen "Livet på toppen" som ligger under de tidligere intervjuene helt nederst på siden.