— Vi ligger godt over budsjett, og tjener best av alle elevbedriftene i klassen, sier en stolt og fornøyd daglig leder i elevbedriften 1-2-Tre Piknik, Markus Kristiansen, til Fædrelandsvennen.
Forretningsideen til elevbedriften går ut på å produsere og selge piknikbord. Så langt har de solgt ti store og et lite bord, og har elleve til på bestillingslisten.
— Dyreparken, Parkvesenet, Flekkerøy vel og et par andre velforeninger og privatpersoner er blant kundene våre, forteller Kristiansen.
Ni elevbedrifter
1-2-Tre Piknik er en av ni elevbedrifter ved ungdomsskolen i Lindebøskauen på Flekkerøy, og 47 av de totalt 71 elevene på niendeklassetrinnet møtes to klassetimer i uka til valgfaget «Produksjon av varer og tjenester.«
— Meningen med faget er at elevene skal få prøve seg på å starte opp, drive og avvikle en liten bedrift. Gruppene møtes her hver torsdag og får beskjed og instruksjoner, før de kan gå hver til seg å produsere eller gjøre papirarbeid. To ganger i året må de også rapportere til styret, som består av skolens lærere, forteller lærer Michael Røsnes.Elevene må selv komme opp med forretningsideen, søke på de ulike stillingene i elevbedriften og organisere driften.
Praktisk og administrativt
Hos 1-2-Tre Piknik er det administrativt arbeid som venter.
— I skoletimene driver vi mest med kontorarbeid. Selve bordene produserer vi på fritida, forteller bedriftens markedssjef, Oscar Axelsen.
Bestillingene ble sikret under Øyas årlige kunst- og kulturmesse, og til nå har en lørdag blitt brukt til snekring, mens én lørdag gjenstår. Timene som benyttes på fritida, kan avspaseres i skoleuka.
— Produksjonen går på samlebånd, og vi kutter og snekrer sammen materialene til piknikbord, sier Osmund Rønjum, en av bedriftens tre produksjonsmedarbeidere.
De får også litt hjelp av tre fedre som fungerer som mentorer for elevbedriften.
God fortjeneste
Regnskapssjef, Mikala Holvik, kan berette om fantastiske inntjeningstall for bedriften:
— Vi har en bruttofortjeneste på 200 prosent, så det er god butikk, sier hun beskjedent.
Når skoleåret er omme, og elevbedriften er lagt ned, vil de sju ansatte sitte igjen med hele 40.000 kroner i overskudd.
— Pengene går i felleskassa til klassetur i tiende, forteller Kristiansen.
Polen eller Paulen
Og det vil, avhengig av hvor mye penger som samles inn, bli Polen eller Paulen (på Flekkerøy, red.anm.).
— Overskuddene fra elevbedriftene går i en felleskasse, så vil totalsummen avgjøre hvor vi drar, sier Røsnes.
De øvrige elevbedriftene på skolen produserer alt fra matkalendere (Gleden i hverdagen) til sofaer av paller (Pallknall).
— Det er nok litt kultur for entreprenørskap på øya. Vi har hatt elevbedrifter i mange år, avslutter Røsnes.
Kritisk tenkning og problemløsning
— I fjor var det ca 600 elever på ungdomsskolenivået i Agder som deltok i elevbedrifter gjennom Ungt Entreprenørskap, forteller daglig leder for organisasjonens Agder-avdeling, Aleksander Lien.
Ungt Entreprenørskap har utviklet et konsept for elevbedriftene som skal legge til rette for kritisk tenkning og problemløsning, og samarbeider lokalt med kommunene i Knutepunkt Sørlandet.
Entreprenørskapsprisen
— Kristiansand ble i 2014 tildelt Entreprenørskapsprisen for sitt arbeid med å forankre entreprenørskap i utdanningen, og mange ser til deres måte å jobbe på, forteller Lien, som håper det blir mer entreprenørskap i skolen fremover:
— I gründermeldingen fra regjeringen legges det vekt på viktigheten av entreprenørskap i utdanningen fra barnetrinnet opp til universitetsnivå, og vi ser også at entreprenørskap blir en del av læreplanen i et økende antall fag.
- Kultur på øya for entreprenørskap
— Det er en kultur på øya for entreprenørskap, og vi vet at veldig mange av våre elever starter opp egne bedrifter senere, sier rådgiver Inger Margrethe Haanes ved Lindebøskauen skole.Siden 1999 har Haanes jobbet med entreprenørskap i ungdomsskolen, og hun ble i 2013 kåret til Årets Entreprenørskapslærer i Agder.
— Virkelighetens verden blir fort litt fjern i mange fag, og gjennom elevbedriftene får elevene brukt en rekke sider av seg selv som ikke kommer fram i de vanlige teorifagene, sier Haanes og viser til kreativitet, lederevner og konflikthåndtering i gruppene.
Elevene drar også nytte av faget i jobbsøkingen.
— Vi får stadig tilbakemeldinger fra elevene på at faget gir en trygghet når de skal ut å søke sommerjobb, sier rådgiveren.
Mette-Marits hyttedrøm ble bok
Vinyldoktorene fra Grimstad