Utlendinger er ikke i ferd med å kjøpe opp norsk næringsliv. Den utenlandske eierandelen endrer seg nesten ikke.

I sommer la Statistisk sentralbyrå (SSB) fremtall som viser at hver femte ansatte i norsk næringsliv jobber i bedrifter kontrollert av utlendinger. Andelen har vær stabil i over 10 år.

SSB har tall for såkalte «utenlandskontrollerte foretak» tilbake til 2000:

  • I 2000 jobbet 17,1 prosent av de ansatte i norsk næringsliv i bedrifter kontrollert av utlendinger.

  • I årene 2001–2005 varierte andelen mellom 18,1 prosent og 19 prosent.

  • I årene 2006–2012 varierte andelen opp og ned mellom 19,3 prosent og 20,3 prosent.

Grensen for utenlandskontroll er i statistikken satt ved en eierandel på mer 50 prosent.

Regjeringen vil selge

20. juni la regjeringen frem stortingsmeldingen om statens eierskap. Den vil be Stortinget om fullmakt til å selge staten helt eller delvis ut av flere selskaper, blant andre Flytoget, SAS, entreprenørselskapet Mesta og oppdrettsselskapet Cermaq.

Røster i debatten frykter at utlendinger vil være de største kjøperne hvis det blir salg.

Les også:

Starter nytt norsk

I 2012 ble det drøyt 200 nye bedrifter i Norge under utenlandsk kontroll. Sysselsettingen i slike bedrifter økte med rundt 6000. Men norske bedriftseiere og gründere ligger ikke på latsiden. De starter samtidig opp nye bedrifter, slik at balansen holder seg.

I Bergen skjedde dette i samme operasjon i 2004. Gert Christian Strindberg var sjef for olje— og gassdivisjonen i Bergen Rørhandel. Så ble selskapet solgt til utlandet på en måte han ikke var fornøyd med.

— De nye eierne bare besluttet at hovedkontoret skulle ligge i Stavanger, selv om virksomheten i Bergen var større. Dette gjorde meg litt sint, og jeg bestemte med for å starte en ny bedrift i samme bransje, sier han.

Sammen med fire andre startet han firmaet Norwegian Piping. Ti år senere har selskapet en omsetning som trolig passerer 400 millioner kroner i år. De selger alle slags rør til industrien, og har nå 25 ansatte.

Men historien gjentar seg, og Strindberg har utenlandske kjøpere på døren.

- Vil du gjøre det du ikke likte i 2004, nemlig å selge bedriften din til utlandet?

— Frem til nå har vi takket nei. Men verden har endret seg mye på ti år, og 80 prosent av omsetningen vår er eksport. Så jeg vil ikke utelukke noe. Men det er viktig at vi er med på å styre salgsprosessen og utviklingen av selskapet etterpå for å sikre arbeidsplassene, sier han.

Svenskene tar mest

Typisk nok var det et svensk selskap som kjøpte Strindbergs arbeidsplass tilbake i 2004. Omtrent hver tredje av dem som jobber i utenlandske eide bedrifter, har eiere fra Sverige eller Danmark. De to neste på eierlisten er Storbritannia og USA.

Tilsammen kontrollerer eiere i disse fire landene bedrifter med halvparten av de ansatte i utenlandsk eide bedrifter i Norge.

Motstykket er at norske eiere gjør seg gjeldende i utlandet. I Sverige topper norske eiere statistikken for utenlandsk eide selskaper, målt etter antall selskaper. Målt etter antall ansatte ligger norske eiere på tredjeplass blant utenlandske eiere i Sverige. I fjor var det rundt 55.000 ansatte i Sverige som jobbet i bedrifter kontrollert fra Norge.

Store bedrifter

De utenlandsk kontrollerte bedriftene i Norge er mye større enn i næringslivet samlet. I de utenlandskontrollerte bedriftene jobbet nær to av tre i bedrifter med 250 eller flere ansatte. I næringslivet samlet var det bare én av tre som jobbet i slike bedrifter.

De som jobber i utenlandskontrollerte bedrifter tjener bedre enn de som jobber i resten av næringslivet. Med rundt 20 prosent av sysselsettingen utgjør lønnskostnaden rundt 25 prosent av næringslivets samlede lønnskostnader.

Sannsynligvis skyldes dette at utenlands kontroll er relativt stor i næringer med høyt lønnsnivå. Målt ved produksjonen som andel av samlet produksjon i næringen er det utenlandske eierskapet i Norge høyest i «forretningsmessig tjenesteyting» og i oljenæringen.