Det mest håndfaste i meldingen er at næringsminister Monica Mæland (H) ber om fullmakt til å selge seg ut av enkelte selskaper som Flytoget og Cermaq og selge seg ned i Telenor og Kongsberg-gruppen. I de to siste tilfellene vil Regjeringen redusere statens eierskap til 34 prosent, fra henholdsvis 54 og 50 prosent.

Det kan høres mye ut, men er det ikke.

Målt mot statens samlede verdier på Oslo Børs, er det et beskjedent salg Regjeringen inviterer til.

Derfor lyder det hult når andre nest— leder i LO, Hans Christian Gabrielsen, beskriver det som «en trist dag for norsk næringsliv».

Om noe bekrefter eierskapsmeldingen heller at også høyrepartiene Frp og Høyre omfavner staten som stor - og passiv - eier.

For om Solberg-regjeringen får det som den vil, vil det offentlige fortsatt i overskuelig fremtid eie omtrent en tredjedel av alle aksjene i selskapene som er notert på Oslo Børs. I tillegg kommer Oljefondet og Folketrygdfondet.

VI STØTTER REGJERINGENS ambisjon om å begrense statens for dominerende stilling i norske selskaper.

Det sprer makt på en bedre måte.

Det sikrer at eiere for store norske bedrifter, kan ta en mer aktiv rolle enn staten har kompetanse til - og tradisjon for.

I møte med gode, prinsipielle argumenter for å redusere statens eierskap, er Arbeiderpartiets argumentasjon slapp

Av den grunn bør ikke staten eie mer enn strengt nødvendig. Og slik vi ser det er det ingen god grunn til at staten bør drive fiskeoppdrett eller eie flytog - eller eie mer enn den tredjedelen som sikrer negativ kontroll i selskaper som Telenor og Kongsberg-gruppen.

Aps nestleder Helga Pedersen hadde da i debatt på NRK fredag morgen heller ikke noe annet argument mot et nedsalg enn at ting bør forbli som de har vært.

I møte med gode, prinsipielle argumenter for å redusere statens eierskap, er det slapp argumentasjon.

SAMTIDIG FORSTÅR VI hvorfor det av pragmatiske grunner er nødvendig å bevare et omfattende statlig eierskap.

Noen selskaper, som Statoil, er så viktige for norsk økonomi at heller ikke vi mener et nedsalg er riktig nå.

I andre sektorer er det viktig å sikre at kritiske fagmiljøer forblir i Norge. Det gjelder for eksempel Hydro og Telenor.

Og selv om mange selskaper i Norge har gode, utenlandske eiere, er det også for oss viktig å sikre et nasjonalt eierskap i visse bransjer. Fordi Norge har - og nok er dømt til å ha - små, private eiermiljøer, betyr det at staten må eie en god del.

Derfor er det et nødvendig onde at staten fortsetter som stor eier på Oslo Børs. staten er dessuten så rik at den ikke trenger å selge aksjer for å betjene gjeld eller øke velferden som i andre land.

Vårt hovedinntrykk er derfor at Regjeringen i eierskapsmeldingen peker ut en riktig retning om redusert eierskap samtidig som den ser nødvendigheten av at staten fortsatt eier stort.

«Vi har ikke hastverk», sa næringsministeren fredag. Nedsalgene må komme når det er forretningsmessig fornuftig. Det er opplagt. Det er det også at Solberg-regjeringen vil være en passiv eier som gir stort spillerom for styrer og ledere i offentlig eide selskaper.

Selv etter et beskjedent nedsalg vil det statlige eierskapet forbli for omfattende. Da er det ekstra viktig at staten rendyrker den tilbakeholdne, men profesjonelle linjen som har bidratt både til at statens investeringer har kastet godt av seg og til bred enighet om staten bør forbli en stor kapitalist.