Med kun dager igjen til julaften er det mange som merker at pengene går i overkant raskt når både julegaver, pinnekjøtt og akevitt skal i hus. Nylig avgjorde Markedsrådet at det er fullt lovlig å markedsføre forbrukslån mot forbrukerne av typen «Forbrukslån — svar straks».

Forbrukerombudet mente markedsføringen av Bank Norwegians forbrukslån var i strid med god forretningsskikk når de brukte uttrykk som «Lån på mobilen» og «Svar med én gang». Markedsrådet på sin side delte ikke ombudets syn og ga Bank Norwegian medhold i at denne typen markedsføring ikke er ulovlig.

Markedsrådet er et domstolslignende organ som blant annet har i oppgave å avgjøre klager på antatte overtredelser av markedsføringsloven.

Frykter kredittreklameForbrukerombud Gry Nergård er overrasket over avgjørelsen.

— Dette er dyre lån og man kan havne i et stort betalingsuføre om man går inn på denne typen avtaler som man kanskje ikke har grunnlag for å betjene etterpå, sier Nergård.

Hun er bekymret for bruken av sosiale medier som markedsføringskanal.

- Vi har sett at denne typen reklame dukker opp på de mest tenkelige og utenkelige steder på nettet. Vi vet at unge er veldig aktive på sosiale medier og lett blir utsatt for fremstøt der. Vi sier ikke at det kun er negativt at det tilbys slike lån, men det er omfanget, måten de markedsføres på og den enkle tilgjengeligheten vi reagerer på, sier Nergård.

Kaster ikke penger etter folk

Erik Jensen, administrerende direktør i Bank Norwegian, er fornøyd med avgjørelsen i Markedsrådet og mener den var riktig. Flyselskapet Norwegian Air Shuttle eier 20 prosent av Bank Norwegian gjennom selskapet Norwegian Finans Holding. Selskapets markedsføring av forbrukslån skjer utelukkende på nettet.

— Det er viktig å se hva dette handler om. Det handler om at kunden får raskt svar på lånesøknaden, det handler ikke om at lånet blir utbetalt på fem minutter. Vi mener vi har den mest kundevennlige prosessen i markedet og så lenge vår kredittvurdering foregår forsvarlig, mener jeg det ville vært merkelig og uheldig om vi ikke fikk lov til å gi kundene informasjon om det, sier han. Jensen mener det ikke er noen uenighet mellom Forbrukerombudet og dem i synet på at de som ikke er kredittverdige, ikke skal få kreditt.

- Vi er ikke interessert i å kaste penger etter folk som ikke bør få lån, sier Jensen.

Leder av Markedsrådet, professor Tore Lunde, ønsker ikke å kommentere saken.

Liker ikke utviklingen

Forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen deler Forbrukerombudets bekymring.

- Vi vet at gjeld er et stort og økende problem, og antall personer med alvorlige gjeldsproblemer har aldri vært høyere. Store forbrukslån er en viktig årsak til dette. Det tilbys kredittkort og forbrukslån i alle kanaler. Dette er en utvikling jeg ikke liker. Her har de som tilbyr kredittkort og forbrukslån et stort ansvar, og de må sørge for at de som har for mye lån, ikke får enda mer, sier Thorkildsen.

Hun mener bransjen må vise forsiktighet både i markedsføringen og når det tilbys kreditt.

- Jeg synes forslaget fra Forbrukerombudet om strengere regulering av markedsføring av kreditt er interessant, og jeg vil se nærmere på dette for å se om regelverket er godt nok. Vi har akkurat sendt ut et forslag på høring der vi foreslår å gi banker og andre som gir kreditt mulighet til å få opplysninger om kundenes gjeld. Dette skal gjøre det lettere for bankene å vurdere lånesøknader, sier ministeren.

— Selg heller julegaver enn å ta opp forbrukslån

I stedet for å søke om forbrukslån hvis lommeboken er tom etter jul, foreslår forbrukerøkonomene å låne penger av familien, tømme fryseren, eller rett og slett selge unna julegaver på nettet.

Forbrukerøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand advarer mot forbrukslån.

— Storebrand har helt bevisst valgt ikke å tilby forbrukslån. Det er veldig mye penger å tjene i dette markedet, men vi mener det meget sjelden er et godt råd faktisk å benytte seg av slike tilbud. Selg heller julegaver du ikke trenger eller liker, på nettet, sier Haug.Er man i økonomisk knipe bør en kontakte sine kreditorer og be om å få delt opp regningene.

— Ofte er dette til og med gratis, bare man avtaler det på forhånd. Mange tømmer fryseren i januar og kommer seg langt mot mål ved slike tiltak. Har du penger til gode, bonuspoeng, eller fikk gavekort til jul. Bruk det, sier Haug. Han påpeker at det kan være penger å spare på ikke å betale regningene i tide.

— Det er frister før de sendes til inkasso. I denne perioden vil de ilegge deg en forsinkelsesrente som er langt lavere enn renten på mange forbrukslån. Den blir fastsatt hvert halvår av Finansdepartementet og er nå 8,5 prosent, sier Haug. Han understreker at regningen må betales før den går til inkasso.

Kan låne av familien

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB sier det er mange grep man kan ta.

— Boligprisene har steget mye de siste årene. Det kan kanskje være mulighet for å refinansiere. En annen mulighet er å låne av familien. I så fall er det viktig med et gjeldsbrev. Dere må bruke normrenten, som for tiden er på 2,25 prosent, for å unngå arveavgift. Husk at man har mulighet til å få inntil halvparten av Folketrygdens grunnbeløp, i år på 79 216 kroner, fra begge foreldre og besteforeldre uten at det utløser arveavgift. Det betyr at du har mulighet for å få lånet avdrags- og eventuelt rentefritt for en periode, sier økonomen.

Halvparten av Folketrygdens grunnbeløp, populært kalt en halv G, kan gis av hver og en av foreldrene og hver og en av besteforeldrene uten at det får påvirkning for de andre.

ingvild.bruaset@aftenposten.no