En 16 år gammel gutt holder tungen rett i munnen mens han møysommelig maler et kors. Han ser ut som en vanlig italiensk gutt, men han er ikke helt som andre 16-åringer. Han er sønnen til en beryktet mafiaboss.

Flere andre gutter sitter bøyd over bordet og maler religiøse bilder som de skal selge på et marked til jul. Den 16 år gamle gutten lyser opp når han viser meg korset som han har malt. Han blir dyster når jeg spør ham om familien.

— Vår skjebne er enten å bli drept eller ende i fengsel, sukker han.

Aftenposten besøker et avskjermet fellesskap i Reggio Calabria, en by helt sør i Italia. Her lever flere gutter som kommer fra mafiafamilier. Fellesskapet drives av en ungdomsdomstol i den calabriske byen.

Ordningen er helt ny, og nå blir 15 barn fra mafiafamilier tatt hånd om her.

— Vi forsøker å bryte den onde sirkelen der fedrene overfører mafiaens verdier til sine sønner, forteller Roberto Di Bella, president for ungdomsdomstolen.Han har jobbet med kriminell ungdom fra mafiafamilier i to tiår. Ungdommer som han jobbet med på 1990-tallet, er i dag blitt mafiabosser. Noen sitter i fengsel, mange er drept.

— I tilfeller der mindreårige begår kriminelle handlinger, og der foreldrene har sviktet, tar vi barna fra foreldrene, forteller han om det nye prosjektet.

Lukket samfunn

Barna bor i et avstengt fellesskap sammen med andre barn i samme situasjon. Der får de være med på ulike fritidsaktiviteter. I de verste tilfellene blir barna plassert hos fosterfamilier. Domstolen samarbeider med skolen, sosialtjenesten og psykologer for å gi barna et helhetlig tilbud.

— Vi forsøker å lære dem at det finnes andre verdier i samfunnet. De lærer å leve under normale forhold der det ikke er nødvendig for dem å vise at de er tøffe fordi de har et visst etternavn.

Calabria er hjemsted til ’Ndranghetaen som er Europas rikeste, mektigste og farligste mafia.

— ’Ndranghetaen er så farlig fordi den er bygd opp rundt familien. Det er kun nære familiemedlemmer som får sentrale posisjoner i mafiaen. Denne strukturen er som granitt; det er nesten umulig for oss å trenge inn i den, forteller statsadvokat Nicola Gratteri.

Mens andre mafiagrupper har hatt utallige avhoppere som er blitt vitner, er det svært få medlemmer av ’Ndrangheta som har villet vitne mot sine familiemedlemmer.— Dette betyr at sønnene er forutbestemt til å følge i sine fedres fotspor, påpeker Gratteri.

Ekstremt konservative

Arrangerte ekteskap er vanlig; døtrene må ofte gifte seg med sønnene til andre mafiabosser for å sementere allianser mellom klaner. Kvinnene må også få mange barn fordi det er eneste måten å få nye medlemmer til klanen.

Di Bella fremholder at den calabriske mafiaen har et arkaisk syn på kvinnene. Da sønnen til en svært mektig og farlig mafiaboss kom til ungdomsfellesskapet, ville han ikke forholde seg til de kvinnelige sosialarbeiderne. Han svarte ikke da de snakket til ham. Hjemmefra var han ikke vant til at kvinner tiltalte menn.

Mange mafiakvinner ender opp som enker i svært ung alder, ofte i begynnelsen av 20-årene. Ifølge mafiaens regler har de da ikke lov til å innlede et forhold på nytt. Heller ikke hvis mannen dømmes til livstid i fengsel.

Det kan være farlig å bryte disse reglene, noe mange kvinner har fått erfare de siste årene. Ett slikt tilfelle er Maria Concetta Cacciola. Ektemannen sonet en lang dom. I mai 2011 henvendte hun seg til politiet i byen Rosarno fordi faren hadde banket henne helseløs. Årsaken var at han hadde oppdaget at hun hadde kommunisert med en annen mann på internett. Senere oppdaget familien at hun hadde snakket med politiet. Da tvang de henne til å drikke store mengder syre slik at hun døde.

Bistår mafiakvinnene

Francesca Stilla, statsadvokat ved ungdomsdomstolen i Reggio Calabria, forteller at de også forsøker å hjelpe kvinner som vil bryte med mafiaen.

— Det er flere tilfeller der kvinner har hoppet av og blitt vitner. Kvinnene har levd i skjul, men mafiaen har brukt barna som pressmiddel for å tvinge dem til å returnere, forteller hun.

Ett slikt tilfelle er Lea Garofalo som ble et sentralt vitne for påtalemyndigheten. Hun ga viktig informasjon om krigen mellom to mafiafamilier som førte til at 40 mennesker ble drept. Hun levde i skjul med livvakter i Nord-Italia, men i 2009 lurte ektemannen henne til Milano med løfte om at hun skulle få treffe datteren. Isteden ble hun kidnappet, torturert og drept. Drapet ble først oppdaget i fjor.

— For å hindre at noe slikt skal skje igjen, har vi tatt barna fra mafiafamiliene. Vi har sendt barna til moren som lever i skjul, sier Stilla.Hun tror at prosjektet med å ta barna fra mafiafamiliene nytter. Hun forteller om en gutt som bodde i ungdomsfellesskapet. Da han nylig ble myndig og skulle reise tilbake til familien, sa moren at han måtte ta plassen til faren som var blitt drept i en mafiafeide.

— Du er enten med oss eller med politiet, sa moren.

— Gutten valgte å droppe familien, men det var ikke noe enkelt valg for ham. Vi skaffet ham en jobb. Nå bor han i Milano, forteller Stilla.

Di Bella sier at målet er å gi ungdommene et reelt valg i livet; at de ikke lenger må være forutbestemt til å bli mafiamedlemmer.

— Hvis vi skal bekjempe mafiaen, er det ikke nok bare å sette dem i fengsel. Vi må også endre kulturen, lære barna andre verdier. Håpet er at når de blir 18 år og kan velge selv, så velger de å leve et normalt liv.

Twitter: @pkaale