SSB melder at anslag fra oljeselskapene viser at investeringene til olje— og gassvirksomheten blir på 212,8 milliarder kroner i år. Dette er 15 prosent over sammenlignbare tall for 2012. Veksttakten blir noe lavere i 2014, dvs. 5,4 prosent. Men hvis disse anslagene slår til, får vi altså neste år en rekord i oljeinvesteringer på 215 milliarder kroner.

Nedgang i leting

Anslagene viser vekst på nesten alle områder innen oljesektoren, og feltutbygging og felt i drift står for nesten 80 prosent av hele investeringsanslaget. Bare letevirksomhet viser en nedgang i 2014. SSB setter dette i sammenheng med at en stor del av riggkapasiteten blir brukt til produksjons- og avgrensningsboring på eksisterende felt.

SSB konkluderte i en rapport for to år siden om oljens påvirkning på norsk økonomi med at et bortfall av oljesektoren ikke vil gi store makroøkonomiske utfordringer for norsk økonomi.

BI-forskerne Bjørnland og Thorsrud tolker rapporten som at SSB mener at vi nesten ikke lever av olje i dag, og at det vil gå riktig så bra å omstille oss til et liv uten oljen.

Avskrekkende bilde

En slik konklusjon tar de torsdag sterkt avstand fra i en debattartikkel i Dagens Næringsliv. Bjørnland og Thorsrud har gjennomført en forskningsstudie ved bruk av andre modeller enn dem SSB anvender, og mener de kan tegne et mer avskrekkende bilde av norsk oljeavhengighet enn det SSB gjør.

Forskerne peker på at flere debattanter, som Miljøpartiet De Grønne, har gitt uttrykk for at Norge ikke har behov for oljepengene, og at vi derfor kan avvikle petroleumsnæringen og satse på andre ressurser.

Bjørnland og Thorsrud imøtegår dette, og understreker at det ikke bare er oljepengene som blir borte dersom vi avvikler petroleumsnæringen, men grunnlaget for mye av vårt næringsliv.

Ringvirkninger

I sin studie finner de store positive ringvirkninger fra økt aktivitet i olje— og gassnæringen til andre næringer. 30 prosent av variasjonen både i investering og verdiskapning i fastlandsøkonomien kan forklares av det som skjer i petroleumsnæringen.

Den teknologiintensive olje- og gassvirksomheten har også bidratt til produktivitetsvekst i andre næringer, ved at bedrifter og personer som har opparbeidet seg kompetanse innen olje, har kunnet bruke denne til å levere varer og tjenester også til andre næringer.

Den økte oljeprisen, med derpå følgende investeringsøkninger på sokkelen, har gitt ringvirkninger til fastlandet.

Roper varsku

Bjørnland og Thorsrud finner at også offentlig forvaltning er blitt mer oljeavhengig i perioder med kraftige oljeprisøkninger, men i motsetning til privat næringsliv har ikke dette bidratt til noen produktivitetsgevinst. Resultatet er en stor og relativt dyr offentlig sektor.

Og nå ser BI-forskerne grunn til å rope varsku. For i følge deres beregninger har de positive ringvirkningene fra oljevirksomheten avtatt noe de senere årene. De allerede oljedrevne norske lønningene har fortsatt å øke, men produktivitetsveksten og konkurransekraften på fastlandet har svekket seg.

For at oljen fortsatt skal være en gevinst for det norske samfunn, mener forskerne at politikerne nå bør bedre rammevilkårene for den konkurranseutsatte delen av næringslivet «som ikke boomer med oljen».