De store partiene gjør som økonomiprofessor Erling Røed Larsen spår: De vender tommelen ned for å redusere rentefradraget nå.

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet setter også et spørsmålstegn ved professorens analyse av hvilke tiltak som virker for å få en bedre balanse i boligmarkedet. De vil heller styrke tilbudet av boliger fremfor å diskutere boligbeskatningen akkurat nå, drøye fire måneder før stortingsvalget.

Norske boligpriser fortsetter oppover, etter en liten pustepause i februar og mars. Boligprisstatistikken som ble lagt frem torsdag, viser en prisoppgang på 1,3 prosent fra mars til april.

Selv om bransjen mener at mye av årets vekst nå er tatt ut, ventes det en solid vekst sammenlagt for 2013.

I Aftenpostens Økonomimagasin torsdag presenterte BI-professorErling Røed Larsen ti tøffe tiltak for et norsk boligmarked preget av stadig stigende boligpriser og mangel på boliger i sentrale strøk.

Et av forslagene hans er å redusere rentefradraget på bolig.

«Dessverre vil rentefradraget neppe bli begrenset i Norge – men dette måtte skrives ned. Problemet er det politiske spillet, for alle partiene vet at de som foreslår dette, vil miste velgere», skriver Røed Larsen.

Koster rundt 11.000 kr pr. million i lån

Rentefradraget for boliglån virker på den måten at alle som betaler renter på et boliglån får 28 prosent av renteutgiftene trukket fra på skatten

Låner du 1 million kroner til 3,9 prosent rente, får du med dagens regler lov til å trekke fra rundt 11.000 kroner på skatten. Det vil si at Staten betaler 28 prosent av renteutgiftene dine. Riktignok krever de inn 28 prosent av renteinntektene dine i skatt også, hvis du har penger i banken.

Låner du 2 millioner kroner til samme rente, utgjør Statens sponsing via skattefradraget omtrent 22.000 kroner.

SV støtter

SV har tidligere i år foreslått høyere skatt på bolig nummer to, for å bremse boligprisveksten. SVs boligpolitiske talsmann, Aksel Hagen, åpner også for å fjerne rentefradraget.

– Røed Larsen har rett, ordningen med rentefradrag er et problem. Som boligpolitiker vil jeg jobbe for å bygge ned denne ordningen, sier SVs boligpolitiske talsmann, Aksel Hagen.

Han mener ordningen virker prisdrivende og at det gjør det gunstigere å plassere kapital i eiendom, fremfor annen verdiskapning.

– Rentefradraget gjør at man får statlig hjelp til å klare å kjøpe en bolig til høyere pris enn man normalt ville klart. Det har også en usosial effekt. Jo dyrere bolig man kjøper, jo mer hjelp får man fra staten, sier Hagen.

Hagens ønske om å fjerne rentefradraget er ikke programfestet i SV, men de gjennomgår nå problematikken.

– Det går ikke an å fjerne en slik ordning over natten. Det må bygges ned gradvis for at folk skal få mulighet til å tilpasse seg. Hvis ikke vil det ramme de som så vidt klarer å komme inn på boligmarkedet, med maksimalt lån og ikke så høy inntekt, sier Hagen.

Ap sier nei

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen mener at det ikke er en aktuell problemstilling for det største regjeringspartiet å fjerne eller redusere rentefradraget.

– Arbeiderpartiets fremste strategi er å styrke boligtilbudet ved å få flere nye igangsatte boliger. Vi er opptatt av å bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel, sier Micaelsen.

Rentefradraget er dessuten en del av det samlede skatte— og avgiftssystemet i Norge som krever en bred diskusjon.

– Rokker du ved rentefradraget, påvirker du denne balansen. Når dette er sagt, skal jeg også erkjenne at mange har en uro for prisutviklingen i boligmarkedet. Arbeiderpartiet vil derfor beskatte eierne av sekundærboliger hardere, altså dem som kjøper seg en ny bolig som et investeringsobjekt, og ikke for å bo i boligen selv, sier Micaelsen.

Høyre: Dramatisk

Høyres boligpolitiske talsmann Michael Tetzschner sier at en endring av rentefradraget vil få dramatiske virkninger for folks langtidsplanlegging.

– Tenk på alle dem som har tatt opp langsiktige lån i tillit til skatteregimet blir omtrent slik som nå. Boligfinansiering er langsiktig i sin natur, sier Tetzschner.

Høyres talsmann tror ikke på en norsk boligboble.

– Med den demografiske utviklingen vi er inne i, samt arbeidsinnvandringen til Norge, bygges det i realiteten 10.000 færre boliger enn behovet tilsier, sier Tetzschner.

FRP skeptisk

Fremskrittspartiets Ketil Solvik Olsen er skeptisk til å gjøre noe med rentefradraget.

– Det er ikke fradraget som er det største problemet i boligmarkedet for tiden, men snarere det faktum at det blir bygget for få boliger her i landet. Det nytter ikke å gjøre det dyrere å skaffe seg bolig, sier Solvik Olsen.

Fremskrittspartiets nestleder og finanspolitiske profil hilser innspill om boligmarkedet velkommen.

– Kanskje vi kan diskutere andre ting enn akkurat det velkjente rentefradraget også. Hvorfor skal man ha høydeskrekk i Oslo, for eksempel? Å bygge i høyden må man også kunne diskutere, i likhet med vante forestillinger om at en vesentlig del av den nye boligmassen skal være ganske store leiligheter, også i sentrale strøk, sier Solvik Olsen.

Det vil ikke minst kunne ramme folk som ikke har den høye inntekten.

– Usolidarisk lav skatt

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i analyseselskapet Pöyry er enig i at boligbeskatningen i Norge er for lav, og virker usolidarisk for de som er utenfor boligmarkedet. Men han vil ikke anbefale å gå løs på rentefradraget av den grunn.

– Rentefradraget er ledd i en helhetlig kapitalbeskatning, der kapitalinntekter og kapitalutgifter beskattes symmetrisk. Da er det likegyldig hvordan et boligkjøp finansieres. Fjerner eller reduserer man det, erstatter man altså en skjevhet med en annen. De som finansierer boligkjøpet med egen formue får redusert kapitalskatten. Det åpner for mye skatteplanlegging. En bedre løsning er å fjerne skjevheten som allerede ligger der, nemlig å beskatte boliger som et kapitalobjekt på linje med andre kapitalobjekter, sier Bjørnstad.

– Boligeiere slipper tre typer skatt som andre kapitaleiere må betale, nemlig skatt på salgsgevinst, leieinntekter og formuesskatten, der boligene kun teller med 25 prosent av verdien, sier han.

Men eventuelle endringer bør ikke gå for raskt, mener han.

– Boligprisene er nå så høye, at timingen og størrelsen på endringer vil måtte innføres med varsomhet for å unngå boligkrakk. En økning i skatten innebærer en stor reprising av boligens verdi.