Staten og kommunene eier kraftverkene. Lavere kraftpriser betyr færre milliarder til skoler og barnehager.

- Vi har varslet vår eier Oslo kommune om at de ikke kan regne med like høye utbytter fremover.

Det sier informasjonssjef Per Storm-Mathisen i E-CO Energi, som er Oslo kommunes heleide kraftprodusent. Årsaken er at mye ny kraft som følge av grønne sertifikater betyr press nedover på norske og nordiske kraftpriser.

- Lavere priser på grunn av all den nye kraften betyr en voldsom reduksjon av verdien av eksisterende vannkraftproduksjon, sier han.

Med utgangspunkt i kraftproduksjonen i fjor fikk Oslo kommune 750 millioner kroner utbytte fra E-CO i fjor og 800 millioner i 2011. I fremtiden kan det bli mindre bidrag til å betale for skoler, barnehager og museer i hovedstaden. Til gjengjeld får barn og foreldre billigere strøm.

Også statskassen vil bli rammet av lavere kraftpriser.

- Vi forventer lave priser i en god del år. Det vil åpenbart redusere utbyttene til eierne, sier konserndirektør Steinar Bysveen i Statkraft.

Fagdirektør Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå og professor Eirik S. Amundsen ved Universitetet i Bergen har anslått det årlige inntektstapet for staten og kommunene til 13-20 milliarder kroner hvert år på grunn av ordningen med grønne sertifikater.

Mindre til staten

Statkraft er Norges desidert største kraftprodusent, og står i et normalår for rundt 40 prosent av produksjonen. Utbyttet til statskassen var 2,9 milliarder kroner i fjor og 4,3 milliarder i 2011. Selskapet har informert sin eier, næringsminister Trond Giske, om utsiktene for utbytte fremover.

-  Det er ganske klart at det generelle bildet er at vi står overfor et kraftoverskudd. Prisfallet har vært betydelig. Det kan falle ytterligere i takt med at produksjonen øker, gitt at vi ikke klarer å finne nye anvendelser for kraften innen transport, på sokkelen eller ved å fase ut bruk av olje til oppvarming, sier Bysveen.

Men han vil ikke tallfeste det forventede fallet i kraftpriser og utbytte.

Mindre til kommunen

Energiselskapet Buskerud (EB) har Buskerud fylke og Drammen kommune som eiere.

- Når kraftprisene blir lavere, så blir de økonomiske resultatene også lavere, og derav også utbytteevnen. Eierne våre er godt kjent med disse sammenhengene, sier konsernsjef Pål Skjæggestad i EB.

Lave priser påvirker også investeringer og vedlikehold. EB driver flere elvekraftverk, blant annet i Drammensvassdraget. Dette er kraftverk som utnytter vannet som renner forbi i elven hele året.

- De lave kraftprisene gjør det mindre lønnsomt for oss å gjennomføre investeringer og vedlikehold som sikrer jevn og sikker drift i disse kraftverkene. Inntektstapet ved en eventuell driftsstans blir mindre når kraftprisene blir lavere, sier han.

Skjæggestad mener det er et tankekors at det nå kanaliseres investeringsmidler bort fra oppgradering av gamle kraftverk som sannsynligvis samfunnsøkonomisk er det viktigste.

Mye presser prisene

Ute i Europa fører dårlige tider, billig amerikansk kull og lave priser for å slippe ut klimagasser til svekket etterspørsel, lave kostnader og lave kraftpriser. Dette rammer det nordiske kraftmarkedet gjennom kablene og linjene til kontinentet.

Målet er at ordningen grønne sertifikater vil øke kraftproduksjonen Norge og Sverige med knapt 10 prosent i 2020. Dette kommer på toppen av alle kreftene ute i Europa som også drar ned kraftprisene.

- Vi var mot grønne sertifikater før ordningen ble innført, men nå vil vi utnytte de mulighetene som ligger i ordningen, sier Storm-Mathisen.