Saken er fra Aftenpostenes økonomimagasin som kommer med avisen hver torsdag.
Med én hånd på rattet bukserer Trond Ryslet bilen på svingete veier, mens han bruker den andre til å peke og fortelle om alle forandringene i bygda. Vi passerer hus og låver som har fått nye tak, friske malingsstrøk og nye vinduer. Gatelys er også kommet på plass de siste årene.
Alt takket være fem småkraftverk som 30 grunneiere i Ørsta og Volda har investert i. Eiendommene som før bare ble brukt til gårdsdrift, har fått ny verdi.
I den bratte lia ned mot Hjørundfjorden i Ørsta kommune møter vi seks av de andre grunneierne. De står samlet utenfor Vågen Småkraftverk, ett av de rundt 1100 småkraftverkene som nå er i sving i Norge. Lyden av fossen blander seg med turbinene. Det er en lyd som har vist seg å være mye verdt for disse karene.
Ivar Ølnes (68) har brukt kraftpengene på en splitter ny, rød traktor.
— Jeg har også bygget garasje og investert i nyere bil. Økonomisk er ikke gårdsdriften det store, så utbyttet fra småkraftverket har betydd veldig mye, sier han.
Se bildeserien øverst i saken for å få vite hva pengene fra småkraftverket har betydd for grunneierne.
Ny bølge
En bølge med nye vannkraftutbygginger går over landet. Etter mange års pause ligger det an til at utbyggingen og kraftproduksjonen vil øke kraftig i årene frem mot 2020. Samtidig har strømforbruket i Norge flatet nesten helt ut.
Kombinasjonen av nesten flat etterspørsel og mye ny kraft fører til press nedover på strømprisen. Det kan føre til billigere strøm for deg og meg. Store og små kraftprodusenter kan i fremtiden få mindre betalt for strømmen.
Tiårene frem til rundt 1990 var tiden for de store utbyggingene i den norske fjellheimen. Så kom energiloven med fritt leverandørvalg, konkurranse mellom leverandørene og fri prisdannelse. Det viste seg at Norge egentlig hadde mer enn nok av kraft. Det ble brått slutt på kraftutbyggingen.
De siste årene har det snudd. Hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er søknadsbunken for nye og for det meste små vannkraftverk høyere enn noen gang.
26 mill. i utbytte
De 30 grunneierne i Ørsta og Volda er en del av denne bølgen. Hver og én investerte i gjennomsnitt mellom 300 000 og 400 000 kroner i egenkapital. Resten av investeringen på 60 millioner kroner er lånefinansiert. Det har kastet godt av seg. I løpet av de siste fem årene har de 30 karene fått ut rundt 26 millioner kroner i utbytte.
— Jeg hadde måttet flytte fra gården og funnet meg arbeid et annet sted om jeg ikke hadde startet opp med småkraftverk, og lykkes med det, sier Trond Ryslett.
I tillegg til å være medeier og daglig leder for de fem småkraftverkene, er han også styreleder i Småkraftforeninga.
— Vi ser til og med at dette har ført til at flere i den yngre generasjonen har fått ny interesse for å ta over gårdene og bosette seg her, forteller han.
2011 var for dem et toppår økonomisk sett. Så har det snudd. I fjor falt kraftprisene og inntektene, men de gikk i pluss likevel. I år er situasjonen usikker.
— 2013 blir vanskelig. Det har vært en tørr vinter med lite nedbør og lite snø i fjellet. Kraftprisene er lave. Den lave renten berger oss nå, sier kraftutbyggeren.
Rekordmange søker
Mange drømmer om samme suksess som grunneierne på Sunnmøre. Men det er en lang prosess med fire etapper hos NVE frem til en mulig konsesjon: melding, søknad, høring og innstilling.
På disse fire etappene er det nå 931 vannkraftprosjekter underveis. De summerer seg opp til en årlig produksjon på i alt 15 terawattimer (TWh), men det kan være noe overlapp mellom prosjektene fordi flere utbyggere i noen tilfeller konkurrerer om det samme vannet.
Uansett utgjør summen i alt 11–12 prosent av dagens anslåtte normalproduksjon i Norge på rundt 130 TWh pr. år.
1 TWh er det samme som 1 milliard kilowattimer (kWh), som er årlig forbruk i omtrent 50 000 husholdninger.
NVEs aller høyeste bunke er under etappen «søknader» med i alt 818 prosjekter på vent. Av dette er 730 småkraftverk. Det kom en søknadstopp i 2007, og en ny på slutten av 2012. — Dette er et historisk høyt tall. Vi ga i fjor signaler om at de som vil være med i ordningen for grønne sertifikater innen 2020, måtte sende søknader i løpet av 2012. Vi fikk inn 222 nye søknader, sier konsesjonssjef Rune Flatby i NVE.
Ordningen med grønne sertifikater er et statlig tiltak i Norge og Sverige for å subsidiere utbyggingen av ren kraft. Kraftprodusenter i ordningen får økt inntekt fra strømmen de lager. Samtidig må forbrukerne betale mer (se faktaboks).
NVE har de siste årene doblet kapasiteten på saksbehandling, men fortsatt må søkerne regne med lang ventetid.
— Vi har sagt at vi har ambisjoner om å få unna alle søknadene innen 2017, slik at søkerne rekker å få bygget ut før 2020, sier Flatby.
Men mange av søkerne må vente seg avslag.
— Prosjektene som er igjen er ofte konfliktfylte, og klageandelen går oppover. Vi regner med at om lag 1/3 av søknadene om å bygge småkraftverk vil få avslag, og at noen er uaktuelle på grunn av høye kostnader, manglende nettilgang eller uavklarte eierforhold, sier Flatby.
- Litt rabalder underveis
Grunneierne i Volda og Ørsta forteller at de opplevde kritikk fra deler av lokalsamfunnet i starten.
— Det har vært litt rabalder underveis. Folk fryktet at kraftverkene skulle ødelegge naturlandskapet, sier Ryslett.
I dag er kritikken stilnet, ifølge de syv.
— Når kraftverket går bra, gir det ringvirkninger. Mange leier inn snekkere, rørleggere og malere for å pusse opp hus, fjøs og låver. Noen kjøper nye biler, ny traktor, sier Ryslett.
De har også støttet lokale organisasjoner. Idrettslaget har fått en snøscooter fra de 30 småkrafteierne. De har betalt for gatelys i noen av bygdene og støtter idrettsarrangement og musikklag.
— Dermed ser folk at dette også kommer andre til gode, sier Ryslett.
Mye ny kraft
Det er et høyt prioritert politisk mål å skaffe mer kraft i Norge, selv om forbruksveksten og prisveksten har vært meget beskjeden de siste ti årene. Mot 2020 kommer det mye ny kraft på nettet i tillegg til de 130 TWh som i dag blir ansett om årlig normalproduksjon.
Kombinasjonen av økt utbygging, mer nedbør og energisparingstiltak kan kanskje gi så mye som 20 TWh ekstra kraft inn i et marked der etterspørselen bare stiger sakte. To nye kabler til utlandet kan øke eksporten ut av Norden noe, selv om den er vanskelig å styre.
Men det er først og fremst én størrelse som må få alt dette til å gå i hop: lavere kraftpris som sørger for at bedrifter og folk flest ønsker å bruke all den nye kraften som kommer. Det kan bli godt og varmt i stuene mot 2020. Så går det an å snu blikket bakover, og se på økningen i forbruket. Det svinger med prisene og økonomien. I temperaturkorrigert forbruk er effekten av mildvær og kulde korrigert bort. Målt slik har det samlede forbruket steget med 3,5 TWh siden 2000 og med 6 TWh siden 2004. Men det er lavere enn i 2008. Forskjellen mellom faktisk norsk produksjon og faktisk norsk forbruk blir eksport eller import av kraft over året. Siden 2000 har Norge hatt eksportoverskudd i åtte av 13 år. I fem av de siste seks årene har det vært eksportoverskudd.
Går i minus
Ikke alle har lykkes med å drive småkraftverk i pluss. Som styreleder i Småkraftforeninga har Ryslett utarbeidet en oversikt over økonomien i 102 privateide småkraftverk i Norge som ikke fikk bli med i ordningen med grønne sertifikater. 28 har vært i posisjon til å betale ut utbytte, mens 33 drives på dugnad uten at det blir tatt ut lønn eller utbytte. 41 går med underskudd eller er teknisk konkurs.
En av dem som sliter er bonden Asbjørn Miljeteig (71) i Åkra i Hordaland. Han tok i 2007 opp lån på 8 millioner kroner for å bygge kraftverk ved gården Alsaker.
Men i stedet for å være den gullgruven Miljeteig drømte om, har vannet som renner gjennom gården gitt en strøm av utgifter. Han kom ikke med i ordningen med grønne sertifikater. I loven om grønne sertifikater står det at kraftverk over en viss størrelse bygget før 7. september 2009 ikke er omfattet av ordningen.
Hadde han vært med, ville det gitt Miljeteig en ekstra inntekt på rundt 20 øre pr. kilowattime hittil i år. Fremtidsprisene for slike sertifikater tyder på en ekstra inntekt på 20 til 25 øre pr. kilowattime i årene fremover. Hittil i år har børsprisen på selve kraften grovt regnet svingt rundt 30 øre pr. kilowattime.
Grønne sertifikater betyr derfor en vesentlig ekstra inntekt. Den ekstra inntekten er forlokkende for utbyggerne, og får enda flere til å satse på småkraftproduksjon.
Men så lenge veksten i etterspørselen ikke følger etter, vil kraftprisene bli presset nedover for alle produsenter. Grønne sertifikater er et tveegget sverd for næringen.
På smørsiden
Ei heller Trond Ryslett og gjengen fikk være med i ordningen med grønne sertifikater. Nylig foreslo opposisjonen på Stortinget å endre ordningen, noe som ville slått heldig ut for Miljeteig og sunnmøringene. At Regjeringen, inkludert Senterpartiet, stemte imot har provosert dem. Ryslett forteller at fra gammelt av er de alle senterpartitilhengere, men nå er det slutt.
— I denne saken føler vi oss sviktet, så nå håper vi på regjeringsskifte til høsten, sier han og får støtte av de andre.
- Dere har tjent godt siden oppstarten. Hvorfor trenger dere grønne sertifikater?
- Vi har lave utbyggingskostnader og god tilgang på vannmed lang snøsmeltingsperiode, vi ligger på smørsiden med andre ord. Men mye ny kraft inn i markedet på grunn av denne ordningen, i kombinasjon med krisen i Europa og kollaps i CO2-markedet, bringer kraftprisene ned, også på lang sikt. Derfor går også kraftverk på smørsiden i bransjen inn i tider der økonomien ikke blir så god, sier Ryslett.
Han legger til at for dem som allerede sliter kan det bety konkurs, eller at andre selskaper tar over.
Uavhengig av om karene får ønsket om regjeringsskifte oppfylt, renner elven uforstyrret og kraftverket gjør resten av jobben. Å forvandle vann til kraft og penger.