La oss hoppe ti år tilbake i tid. Du hadde trolig den gang — som i dag - både en TV, en PC, en mobiltelefon, kanskje et digitalt kamera og muligens også en MP3-spiller eller Minidisc.
Muligheten er stor for at flere av disse dingsene var produsert i Japan av produsenter som Sony, Panasonic, NEC, Sharp eller Fujitsu.
Playstation, MiniDisc og video
Disse selskapene var storhetene på forbrukerelektronikkens stjernehimmel på begynnelsen av 2000-tallet, etter at de hadde ledet an gjennom hele 1990-tallet.
Sony lanserte Playstation i 1995 og revolusjonerte TV-spillindustrien. MiniDisc ble av noen spådd en fremtid som CD-ens arvtaker, og selskapets videokameraer var en stor suksess.
NEC ble kjent for å ha bygget verdens sterkeste superdatamaskin i 2002, og Panasonic leverte TV-er, videospillere og stereoanlegg i enorme kvanta.
Sharp lanserte den første kommersielle kameratelefonen på det japanske markedet i 2000. Og Fujitsu var en ettertraktet produsent av PC-er.
Pengene rant inn i selskapene. I 2001 hadde Sony alene et resultat før skatt på 2,1 milliarder dollar, eller rundt 12 milliarder kroner.
Kodak søker om konkursbeskyttelse
Taper enorme summer
Vi spoler frem til dagens dato. Denne uken signaliserer ledelelsen for disse fem selskapene at de regner med å levere et totalt underskudd på 17 milliarder dollar i 2011. Panasonic alene vil få et tap på 10 milliarder dollar, eller over 55 milliarder kroner.
De fem selskapene har også kollapset fullstendig på børsen. Markedsverdien av de enorme konsernene er redusert med to tredjedeler det siste tiåret, skriver The Economist.
Tidsskriftet forklarer kollapsen med en en sterk yen som gjør eksport mindre lønnsomt, og at selskapene utkonkurrerer hverandre. Mange av de japanske produsentene har nå kommet så langt teknologisk at de produserer de samme produktene — og ofte gjør det de like bra.
- Blir utkonkurrert
«Alle» skal lage flatskjerm-tver, mobiltelefoner, digitale kamera, nettbrett og bærbare PCer. Samtidig må de konkurrere mot giganter som Samsung og Apple i et marked de selv styrte fullstendig for bare ti år siden.
— Dette er en klassisk situasjon. De bygget seg opp til en dominerende rolle med sin egen teknologi, og for å beholde en slik størrelse er de avhengige av at teknologien ble videreført. Så kommer det nye løsninger som utkonkurrerer løsningene de selv har utviklet. Da blir det krevende å omstille seg, sier førsteamuensis Per Ingvar Olsen ved institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.
Sliter med handelsunderskudd
Mange av selskapene er har en tung og lite effektiv organisasjon som er tilpasset en annen markedsvirkelighet. Panasonic alene har 365.000 ansatte, men markedsverdien er nå redusert til 20 milliarder dollar.
Til sammenligning har Apple 60.000 ansatte og en markedsverdi på 466 milliarder dollar.
— De kommer ofte litt bakpå og forsøker å relansere sin egen teknologi. Men så viser det seg at det nå er sørkoreanske og amerikanske selskaper som hevder seg. Disse har ført til sterk konkurranse innen forbrukerelektronikk, og gjør at japanerne har fått problemer med å opprettholde eksportmarkedet sitt, sier Olsen.
Japans handelsunderskudd i var rekordstort i januar i år, med 1475 milliarder yen - som tilsvarer 105 milliarder kroner.
Fallende etterspørsel av japanske produkter kombinert med ettervirkningene av jordskjelvet og tsunamien i fjor er de viktigste årsakene.
PS: I morgen lanserer Sony sin nyeste håndholdte spillmaskin Vita. Kritikernehevder at den allerede er utdatert, fordi smarttelefonene har tatt store deler av markedsandelene.