Bare tre måneder etter forrige rentekutt, valgte ESB og sentralbanksjef Mario Draghi å kutte styringsrenten fra 0,15 til 0,05 prosent.

— Vi ble tatt på sengen, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til Aftenposten.

- Ikke overraskende, parerer sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen.

- Draghi uttalte i juni at man for alle praktiske formål hadde nådd rentebunnen, og at bare mindre, tekniske justeringer gjensto, sier Dørum for å forklare sin overraskelse over det nye rentekuttet fra sentralbanken i Frankfurt.

Negative renter

Også renten på innskudd i sentralbanken ble kuttet. Den lå allerede på minus 0,10 prosent, men er nå på minus 0,20 prosent.

Målet med kuttene er å få de europeiske bankene til å låne ut mer penger til husholdninger og bedrifter for å få fart på en skakkjørt økonomi.

Euroen sank umiddelbart med en cent da beslutningen i ESBs råd ble kjent utpå torsdagen.

Det har vært spekulasjoner om nye tiltak fra ESB etter svake inflasjonstall og svekket vekst i blant annet Tyskland samt i Frankrike og Italia. Nye tiltak kan få virkninger for Norge.

DNBs sjeføkonom Dørum spår at ESB innen 12 måneder er i gang med såkalt kvantitative lettelser rettet mot den private finanssektoren. Det innebærer at ESB starter kjøp av verdipapirer som europeiske banker utsteder med grunnlag i sine lån, ikke minst innen boligsektoren.

— Det finnes en del som tror at slike kjøp av nye verdipapirer fra europeiske banker vil kunne starte allerede på denne siden av årsskiftet, men la oss si 12 måneder, sier Dørum.

Slike kjøp fra sentralbankens side vil øke likviditeten i finansmarkedet, påvirke prisen på kreditter i eurosonen og bidra til at bankenes balanser blir avlastet. Alle faktorene skal bidra til at bankene lettere åpner pengesekken igjen for kundene, både husholdningene og næringslivet.

Trenger verktøy

I DNB regner man med at ESB og andre jobber spå spreng med å få på plass regelverket som må være på plass for å bane veien for slike lånebaserte verdipapirer.

I neste omgang kan ESB komme til å vurdere kjøp av offentlige obligasjoner. Det er denne formen for pengetrykking som foregår i blant USA og som bidrar til at økonomien skal få løft samtidig som prisstigningen får et skikkelig tak.

— Hittil har vi ikke vært overbevist om at ESB er kommet helt dit ennå. Det er likevel ingen tvil om at det store økonomiske bildet i Europa er blitt klart dårligere i de siste månedene. Vi ser svikt i både den økonomiske veksten generelt og i prisveksten, sier Dørum.

— I sum tror vi at ESB jobber på flere fronter med å forberede ekstraordinære tiltak senere, mens dette rentekuttet er en sterk markering underveis. Sentralbanksjef Draghi har gjentatte ganger gjort det klart at sentralbanken vil gjøre alt som er i dens makt for å få fart på økonomien i eurosonen, ikke minst ved hjelp av økt prisvekst, sier Dørum.

Sjeføkonomen i Norges klart største bank mener at Draghi og hans råd i ESB nå viser at sentralbankens verktøykasse slett ikke er tom.

SpareBank1 Gruppens Elisabeth Holvik tar det nærmest for gitt at ESB innen 12 måneder må fullføre løpet og starte med en omfattende trykking av penger for å få fart på europeisk økonomi.

— Jeg har vanskelig for å se hvordan de skal komme utenom slike tiltak nå. Forventningene til både den økonomiske i sin alminnelighet og til prisveksten spesielt har nærmest kollapset i eurosonen i de siste månedene. ESB har allerede signalisert klart og tydelig at de må reagere hvis inntrykket av en svært lav prisvekst får festet seg, sier Holvik.

Hun venter i likhet med økonomer over hele verden på 2. oktober. Da skal ESB etter planen komme med detaljene i regelverket for de strukturerte låneproduktene som også sentralbanken etter alle solemerker å dømme vil kjøpe i Europas finanssektor.

— Det er også interessant at Draghi forteller om enstemmigheten i ESBs råd om hvilken vei sentralbanken vil gå hvis eurosonen fortsatt utvikler seg så svakt. Da blir det trykking av penger, spår Holvik.