— Det skulle ikke være mulig for en statlig etat ikke å rette seg etter lov og rett, sier Bergestig.

I over ti år har han hatt en liten deltidsjobb som altmuligmann i lokalavisen Telen på Notodden.

Bergestig har hele tiden vært hundre prosent uføretrygdet, og inntekten hans har vært under folketrygdens grunnbeløp.

Regelverket åpner for at man kan tjene penger selv om man får full uførepensjon, så lenge man ikke tjener mer enn grunnbeløpet, som for tiden er på rundt 85 000 kroner.

Med jobben fulgte imidlertid et gratis avisabonnement, og det var her problemene startet for Bergestig.

— Jeg gikk til Nav hvert år for å forsikre meg om at jeg gjorde alt riktig. Saksbehandleren forsikret meg om at jeg lå godt under inntektsgrensen, sier Bergestig, som først fortalte sin historie i siste nummer av Magasinet Velferd.

Les også:

Vant etter anke

I realiteten var inntekten et par tusen kroner over inntektsgrensen, når verdien av avisabonnementet og en jobbforsikring ble regnet inn.

Da Nav oppdaget dette, ville de sette ned uføregraden til 85 prosent, og krevde også tilbakebetalt rundt 70 000 kroner fra Bergestig.

Det godtok han ikke, og tok saken inn for rettslig behandling. Bergestig tapte først i Trygderetten, men anket og fikk fullt medhold i lagmannsretten, som mente at Nav skulle ha utvist skjønn i Bergestig.

Sentralt i dommen står at Nav «ikke har foretatt noen konkret rimelighetsvurdering av om overskridelsen bør føre til en nedsettelse av uføregraden».

Videre mener retten at Bergestig må kunne forvente at saksbehandleren kjente regelverket når han leverte sine opplysninger.

Les også:

— Ikke retningsgivende

Nav anket ikke dommen, og har akseptert uføregraden til Bergestig. Likevel har direktoratet instruert sine saksbehandlere ikke å ta hensyn til konklusjonen.

I et rundskriv om hvordan uførepensjon skal praktiseres kommenterer de dommen slik:

«Arbeids- og velferdsdirektoratet forstår lagmannsretten dithen at den her legger opp til at det skal foretas en rimelighetsvurdering etter at man har konstatert at inntektsgrensen er overskredet. Dette er etter direktoratets oppfatning feil rettsanvendelse. Dommen er derfor ikke retningsgivende for NAVs praksis.»

Seksjonssjef Ingar Reidun Mikalsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet sier at de leser og vurderer alle dommer nøye.

- Men hvis en enkeltstående dom i lagmannsretten avviker fra det som er langvarig praksis i Nav og Trygderetten, vil den ikke føre til praksisendring i Nav, sier Mikalsen.

Nav er uenig i at de er nødt til å gjøre skjønnsmessige vurderinger til årsaken til at inntektsgrensen overskrides.

— Nav kan ikke bare endre praksis selv. Det vil kreve en tydelig instruks fra lovgivers side om at regelverket skal praktiseres annerledes, og muligens også en lovendring, sier Mikalsen.

Hun påpeker at også Sivilombudsmannen er enig i Navs lovtolkning, etter at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i fjor ba ham om en vurdering av praksisen.

- Kunne ha anket

Bergestig påpeker at Nav ved ikke å anke har akseptert dommen fra Agder.

— Jeg synes det er merkelig at de tør å ordlegge seg slik de gjør i rundskrivet. Det er naturlig at man forholder seg til dommer som er rettskraftige, slik alle andre må. Hvis de var uenige med retten, burde de ha anket dommen videre til Høyesterett, sier Bergestig.

Nav mener det ikke var hensiktsmessig å anke denne dommen.

— Det er flere forhold som spiller inn i spørsmålet om anke, blant annet hensynet til motparten, sier Mikalsen.