Denne artikkelen er hentet fra Aftenpostens økonomimagasin, som kommer med avisen hver torsdag.

Den lå i skuffer og skap i nærmest hvert eneste hjem verden rundt: En liten gul eske med rød logo. Filmrullen inni esken og navnet var nesten et ikon i hundre år. Lojale kunder satte filmen i kameraet, trykket på utløseren og så ordnet Kodak resten. Slik lød det i reklamen, og slik var det – i årtier etter årtier.

Så ikonisk var selskapet at folk over hele verden begynte å beskrive minnerike øyeblikk som et Kodak moment – et Kodak-øyeblikk.

Men etter hvert ble flere og flere av øyeblikkene fanget opp av andre – og Kodaks renommé falmet. Til slutt, i januar 2012, måtte selskapet be om konkursbeskyttelse i et forsøk på å berge stumpene.

— Men Kodak gikk ikke konkurs i 2012. Selskapet gikk i realiteten konkurs i desember 1975, mener tidligere markedsdirektør i Kodak, Jeffrey W. Hayzlett.

Sasson gikk fra den ene sjefen til den andre og presenterte kameraet. Alle sa nei, nei, nei.

Var på sporet av fremtiden

I forrige uke var Hayzlett et av trekkplastrene på innovasjonskonferansen InnoTown i Ålesund. Der tok han utgangspunkt i det som skjedde for nesten 38 år siden:

En av Kodaks ansatte, en ung ingeniør ved navn Steven Sasson hadde laget det som senere er blitt betegnet som verdens første digitale kamera.

— Sasson gikk fra den ene sjefen til den andre og presenterte kameraet. Alle sa nei, nei, nei. Sett vekk det kameraet, var beskjeden. Det er film vi skal drive med, forteller Hayzlett.

Ble styrt av følelser

Kodak ønsket ikke å konkurrere med seg selv. Beslutningen fikk senere fatale konsekvenser. Kodak kunne ha vært først, de kunne ha vært forberedt da den digitale revolusjonen startet på midten av 1990-tallet.

Men selv om selskapet hadde teknologien – og også startet produksjon av digitale kameraer – kom de ifølge Hayzlett på etterskudd. De tviholdt på filmen og melket markedet til det bare var spesielt interesserte som brukte analoge filmkameraer.

— Selskapet hadde sterke følelser for filmen. Denne følelsen klarte de ikke å overføre til andre produkter. For Kodak var et innovasjonsselskap. Tusenvis av patenter har deres signatur. Men det som skjer i noen selskaper som har stor suksess, er at selskapet og dets ansatte hele tiden vender tilbake til det som gjorde dem store. Så prøver de å gjenskape det, i stedet for å overføre suksessen til noe helt annet.

Hayzlett trodde likevel ikke at løpet var kjørt for Kodak da han i 2006 tok jobben som markedsdirektør. Selskapet hadde tross alt mange andre ben å stå på enn film og kameraer.

— Da jeg startet, trodde jeg at vi hadde lang nok rullebane til å ta av. Men det var den ikke. Flyet gikk for sakte og var altfor tungt.

I ny og mindre utgave

Hayzlett så hvor det bar hen. Etter nesten fire år sa han takk for seg. Et par år senere kom krisen for alvor. I løpet av 2011 falt selskapets aksjeverdi med over 80 prosent.

Tapene ble større og større, og kreditorene ble mer og mer nærgående. 19. januar 2012 søkte selskapet konkursbeskyttelse. Bakgrunnen var å kjøpe seg tid, selge unna og restrukturere selskapet.

Det ser ut til at dette skal lykkes. I løpet av det siste året er mange av Kodaks mest kjente virksomheter blitt overtatt av andre, gjennom lisensavtaler eller salg.

Kodak ventet altfor lenge med å selge.

Men Kodak skal ha strevd med å få en god pris for det som er blitt regnet som juvelen blant virksomhetene til selskapet: En pakke med 1100 patenter. Kodak hadde forventet å få 2,6 milliarder dollar dem, men måtte til slutt ta til takke med 527 millioner dollar fra et konsortium hvor både Apple, Google og Facebook er med.

— Kodak ventet altfor lenge med å selge. Hadde de solgt unna tidligere, ville selskapet ha sittet igjen med adskillig mer penger, mener Hayzlett.

Tror ikke på comeback

Jeffrey W. Hayzlett har selv tapt millioner av dollar på Kodaks fall. Han fikk bonuser utbetalt i aksjer da kursen var 27 dollar.

Til slutt var de ikke verdt noe. Men han er ikke bitter. I stedet bruker han tiden sin – som TV-kommentator og foredragsholder – til å advare andre selskaper mot å komme i samme situasjon.

Kodaks historie er ikke enestående.

- Nokia er et selskap som hadde alt, men som mistet posisjonen da de ikke lenger fulgte med i timen. Apple og kanskje Google kan bli det neste. Men det er også selskaper – som IBM – som har kommet sterkt tilbake etter å ha stått på kanten av stupet.

Amerikaneren tror ikke det vil skje med Kodak. Det nye Kodak vil bli et solid selskap, men ikke noe mer enn det.

— Jeg tror punktum er satt for Kodak. Det vil være deler av Kodak-selskapet som vil vokse og gjøre det bra. Men det Kodak som vi kjenner, vil det bli svært vanskelig å gjenskape.