For på Mongstad går planleggingen for fullt, selv om gasskraftverket går for halv maskin. I går la regjeringen frem revidert nasjonal budsjett. Heller ikke denne gang var budsjettet uten dyre karbon-nyheter, skriver bt.no.

Regjeringen forteller der at kostnadsanslaget for planlegging av transport og lagring av CO2 fra gasskraftverket øker med en halv milliard kroner. Tidligere viste beregningene at dette ville koste 1,6 milliarder kroner. Nå er summen kommet opp i 2,1 milliarder kroner. Regjeringen understreker også at anslaget er usikkert, "blant annet fordi arbeidsprogram og organisering fortsatt ikke er endelig avklart."

Prøveboring om to år

— De første kostnadsanslagene var grove og foreløpige. Vi mener det er riktig å øke kostnadsanslaget på grunn den informasjonen vi har i dag, sier administrerende direktør i Gassnova, Tore Amundsen til BT.

Det er Gassnova som har fått oppdraget med å planlegge lagringen av CO2 på vegne av regjeringen.

Amundsen sier at de nå nærmer seg de mest kostnadskrevende operasjonene i prosjektet.

— Etter planen starter vi seismiske undersøkelser nå i sommer. Deretter vil vi i løpet av ett til to år starte med prøveboring, sier Amundsen.

- Hvorfor mener dere at kostnadene vil bli høyere nå?

— Kostnadsanslaget på 1,6 milliarder omfattet tidsperioden frem til 2014. Vi anslår at det vil være behov for ytterligere 500 millioner kroner frem til grunnlaget for investeringsbeslutningen er klar i 2016, sier Amundsen.Han understreker at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene.

— Hvor store områder vi må kartlegge og antallet prøvebønner vi må bore, vet vi ikke med sikkerhet før vi er i gang. Og dette er kostbare operasjoner, understreker Amundsen.

Ikke bestemt

Tidligere er planleggingskostnadene for selve renseanlegget beregnet til nær 3,1 milliarder kroner. Først i 2016 vil regjeringen avgjøre om de skal bygge et fullskala renseanlegg.

Dermed renner milliardene ut på Mongstad, men ingen vet om renseanlegget for gasskraftverket noensinne blir bygget.

— Dette prosjektet symboliserer at prestisjen er større enn fornuften. Det gir ingen mening å kaste bort pengene på å bygge et fullskala renseanlegg, sier Ketil Solvik-Olsen, stortingsrepresentant for Frp.

Han er ikke overrasket over at kostnadene til å planlegge skyter i været.— Da dette ble vedtatt i 2006 hadde man ingen strategi for hvordan prosjektet skulle gjennomføres. Teknologivalg og hele rammen rundt var uklar. Hadde det ikke vært for nyttårstalen til statsministeren hvor han kalte dette en månelanding, ville dette prosjektet for lengst vært lagt på is, mener Solvik-Olsen.

— Mens Stortinget venter på et beslutningsgrunnlag, så løper kostnadene, sier Nikolai Astrup, stortingsrepresentant for Høyre.

Han understreker kartleggingen som nå gjøres i Nordsjøen forhåpentlig vil ha nytte utover Mongstad.

— Men kostnadene i månelandingsprosjektet kan ikke fortsette å øke. Da blir det vanskelig for hvilken som helst regjering å realisere et fullskalaanlegg, sier Astrup.

På halv maskin til 2020

Regjeringen har fått illevarslende informasjon fra Statoil, om både raffineriet og gasskraftverket på Mongstad. Slik det ser ut i dag kan gasskraftverket komme til å gå på halv maskin – i alle fall frem til 2020. Regjeringen skriver om den alvorlige situasjonen på Mongstad i revidert nasjonalbudsjett:

«Siden oppstarten har kapasitetsutnyttelsen ved kraftvarmeverket vært om lag 50 prosent fordi dampbehovet ved raffineriet har vært lavere enn forventet. Ifølge Statoil er det ikke ventet en økning i dampbehovet fra raffineriet frem mot 2020. Statoil opplyser at kraftvarmeverket på Mongstad utgjør en betydelig del av kostnadsutfordringen på raffineriet, blant annet på grunn av forholdet mellom gass— og strømpriser. Det er vanskelig å anslå hva som vil være situasjonen om 10–15 år og senere.»Kostnadssprekken for planlegging av selve månelandingen, fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra gasskraftverket, kommer i tillegg til kostnadene for bygging av Teknologisenter Mongstad (TCM), som nå er i drift. TCM kostet 5,9 milliarder kroner – før merverdiavgift. På TCM testes renseteknologi som skal kunne benyttes på fullskalaanlegget.

Dermed vil de samlede kostnadene, før det tas en beslutning i 2016 om å bygge et renseanlegg, ha kommet opp i over 11 milliarder kroner.