Det slo ned som en bombe blant de nye eierne da olje— og energiminister Ola Borten Moe (Sp) nylig annonserte kraftige kutt i deres inntekter fra gasstransport. Inntil da hadde departementet forespeilet Gassled-eiere stabil avkastning på 7 prosent.

Oljestatsråden begrunnet tariffkuttet på nye gassalgsavtaler med at lavere transportkostnader for gass vil oppmuntre til mer leting og utbygging av flere funn - og dermed mer penger i statskassen. Behovet for å få fylt opp Gassled på lang sikt, og muligheten for å få bygget en gassledning fra Barentshavet, spiller også inn.

Utenlandske oppkjøps- og pensjonsfond kjøpte seg inn i Gassled for rundt 28 milliarder kroner da fire store oljeselskaper, deriblant Statoil, solgte seg helt eller delvis ned for vel ett år siden. De nye eierne er franske, tyske og canadiske fond, samt Abu Dhabis «oljefond».

Forventet forutsigbarhet

Slike fond er ute etter sikker og stabil avkastning, noe de forventet å få gjennom eierskapet i Gassled. Olje- og energidepartementet fastsetter tariffene for rørtransporten av gass, og disse har hele tiden ligget på samme nivå.

- Dette er en relativt attraktiv investering for oss, fordi vi får en stabil avkastning. Gassled er ingen bonanza, men i Norge er skatter og avgifter stabile i forhold til andre steder. Det gir forutsigbarhet, sa Mark Gilligan til Stavanger Aftenblad da transaksjonen ble gjort. Gilligan er sjef for europeisk infrastruktur i UBS, som har et fond som kjøpte Exxon Mobils andeler i Gassled.

Nå opplever UBS og dets norske selskap, Njord Gas Infrastructure, at forutsigbarheten ikke var som forventet. Styret i Njord skrev i en børsmelding da høringsbrevet ble sendt ut i januar, at de var bekymret for konsekvensene av forslaget. Kredittvurderingsselskapet Standard & Poor’s har satt selskapet på en observasjonsliste, og varsler at tariffreduksjonen kan få negativ effekt for Njords kredittrating.

Sjokkerte og sinte

Aftenposten har fått bekreftet fra flere uavhengige hold at de nye eierne er sjokkerte, sinte og føler seg lurt av norske myndigheter, men eierne selv er foreløpig tilbakeholdne med kommentarer.

Knud Nørve er sjef for Infragas Norge, som kjøpte 5 prosent av Gassled på vegne av et canadisk pensjonsfond. Han har foreløpig følgende knappe kommentar til tariffkuttet:

- Vi går gjennom høringsnotatet og vil komme med vårt svar innen fristen.

Olje- og energidepartementet har lagt forslaget om nye tariffer ut på høring, med svarfrist i mars.

- Tilfeldig tidspunkt

Ekspedisjonssjef Lars Erik Aamot i OED forklarer tariffkuttene med ressursforvaltningsmessige hensyn, og viser til at norsk politikk hele tiden har vært at fortjenesten primært skal ligge i feltene og ikke i infrastrukturen.

- Men har ikke Gassled-kjøperne grunn til å føle seg snytt når myndighetene endrer inntektsmulighetene kort tid etter at blant annet det halvstatlige Statoil har solgt seg ned?

- Tidspunktet for endring av tariffene er tilfeldig og har ikke noe med eierskiftet å gjøre. Da departementet godkjente salgsavtalene, sto det også en passus om at tariffene kunne endres. Dette burde selskapene og deres rådgivere skjønne at kunne skje, sier Aamot.

Tre av de fire norske selskapene som er opprettet for å ivareta eierskap i Gassled, har styreledere som tidligere har hatt høye posisjoner i Olje- og energidepartementet.

- Ikke relevant

Aamot sier at årsaken til at departementet nå vil kutte tariffene kraftig for nye transportavtaler, er en fersk analyse fra Gassco, som er operatør for rørledningssystemet. Den viser at avkastning på infrastrukturen som inngår i Gassled fra oppstart til konsesjonstidens utløp i 2028 vil være på 10,5 prosent. Basert på denne analysen mener departementet at det oppnås rimelig avkastning på infrastrukturen.

- Men beregninger som inkluderer historisk avkastning har liten verdi for selskaper som har kjøpt seg inn for ett år siden?

- Hvilke forventninger nye kjøpere av Gassled-andeler har hatt, og hva grunnlaget for avtalt pris har vært, er ikke relevant for departementet, sier Aamot.