I en fersk rapport avsløres det at de store butikkjedene har lagt til to prosent ekstra på matvareprisene.
For en vanlig norsk husholdning betyr det 20 kroner i ekstra matutgifter i uken og godt over 1000 kroner i året.
For de store butikkjedene, som Rema 1000 og Coop-butikkene, betyr påslaget imidlertid hundrevis av millioner kroner i årlige ekstrainntekter.
Produsentene: Butikkene er prisversting
Fra juni til juli i fjor steg matvareprisene med 3,2 prosent. Det utløste et ramaskrik om norske matvarepriser, og mat— og landbruksminister Sylvi Listhaug kalte dagligvareleverandørene inn på teppet for å få en forklaring på den voldsomme prisøkningen.
Et sentralt spørsmål hun ville ha svar på, er hvem som står bak prisveksten: de som lager maten, eller de som selger den.
Rapporten fra Oslo Economics, som Dagligvareleverandørenes forening (DLF) legger frem i dag, legger all skyld på butikkjedene.
I den undersøkte perioden økte produsentenes priser til dagligvarekjedene med 4 prosent. Til tross for dette økte prisen på matvarer i butikkene med 6 prosent.
– Matkjedene har økt sine priser ut til forbrukerne mer enn matprodusentene har økt sine, sier administrerende direktør Helge Hasselgård i DLF.
– De utnytter betalingsviljen vår
– Denne rapporten bekrefter bare det som er sagt over lang tid, at de store dagligvarekjedene har for høy pris. Resultatet er at du og jeg betaler mer for matvarene enn vi burde, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.
Dagligvarekjedenes taktikk for å tjene mest mulig penger handler blant annet om å ha egne «pris-spioner» som sjekker hverandres priser og egne kopier av de kjente merkevarene.
– Det er for lite konkurranse i dagligvarebransjen i Norge. Det gjør at vi har dårligere utvalg og høyere priser enn andre sammenlignbare land, sier Flesland. – Men er 20 kroner ekstra i uken så mye å bråke for?
– Det er nettopp det de store kjedene vil vi skal tenke. De utnytter betalingsviljen til nordmenn. For min del har jeg mye annet jeg heller ville brukt pengene på, sier Flesland.
Ønsker seg flere kjeder og ny lov
Forbrukerrådet er særlig skeptisk til at dagligvarekjedene nærmest er blitt allmektige, siden de ofte kontrollerer hele verdikjeden fra produksjon og distribusjon til markedsføring og salg.
– Vi skulle gjerne ønske oss en ny aktør i markedet, og det er trist at vi nå går fra fire til tre store aktører. Men det er utrolig vanskelig å etablere seg innen dagligvarer i Norge nettopp fordi kjedenes makt og eierskap til hele verdikjeden er så sterk, sier Flesland.
Hun håper en ny lov om god handelsskikk, som foreløpig ligger på mat— og landbruksministerens bord, vil kunne gjøre situasjonen bedre.
Vanskelig med innovasjon
– I dag produserer de store dagligvarekjedene egne kopier av kjente merkevarer. En uheldig konsekvens er at det ikke lønner seg med innovasjon for leverandørene når de likevel blir kopiert, sier Flesland.
Den nye loven vil kunne endre mye av dette og føre til mer innovasjon og flere spennende varer i norske butikkhyller.
Flesland vil ikke spekulere i om dagligvarekjedenes prispåslag, som rapporten til DLF hevder å ha bevist, er et resultat av prissamarbeid.
– Prissamarbeid er ulovlig, og jeg vil ikke beskylde noen for det. Poenget med denne rapporten er at vi betaler mer for dagligvarene enn det vi burde, fordi konkurransen er dårlig, sier Flesland.
Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!
Ny rapport: Matbutikkene har lagt på prisene 2 prosent ekstra