Mat— og landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) er overbevist om at siste ord i matprisdebatten ikke er sagt. I sommer steg matprisene med 3,2 prosent på en måned, det største prishoppet på en enkeltmåned siden 1982. Hun reagerte med å kalle matkjedene inn på teppet for å forklare den voldsomme økningen.

— Møtene ga meg nyttig informasjon om prisutviklingen, men det er fremdeles en del løse tråder her, sa Listhaug da hun snakket til hele dagligvarebransjen i Tønsberg torsdag formiddag.

Dette er det årlige møtet i bransjen, og går under navnet Høstmøtet . Her starter det bransjen kaller Høstjakta , som er starten på årets prisforhandlinger mellom leverandører og kjeder.

Skylder på hverandre

Resultatene av disse forhandlingene får forbrukerne se i butikkene 1. februar, i form av prisene på produktene og hvilke produkter som må ut av hyllene for å gi plass til nye.

— Først møtte matkjedene, som skyldte på leverandørene. Så møtte jeg leverandørene, som skyldte på matkjedene. Så møtte jeg matkjedene igjen. Likevel er det en del løse tråder, gjentok Listhaug, som tydeligvis ikke har kommet til bunns i matprisene.

Matprisene sank igjen i august, og ytterligere i september. Likevel er ikke ministeren fornøyd.

— Det er gledelig at prisene går ned. Jeg tror den oppmerksomheten og debatten som har vært, bidrar til at forbrukerne blir mer opptatt av pris. Det er bra. Og så er kjedene mer opptatt av prisene enn de var i sommer, legger hun til.

Vurderer flere tiltak

Hun trekker frem at hun er bekymret for konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet.

— Coops oppkjøp av Ica endrer ikke på det, men dette kjøpet kan jeg ikke kommentere ytterligere nå, sier hun.

Hun presiserte i sitt innlegg at lov om god handelsskikk ikke er lagt i skuffen. Snarere tvert i mot, ga hun inntrykk av.

— Vi ser også på om deter nødvendig å gjøre ytterligere grep enn det som ligger i lov om god handelsskikk. Vi er i gang med å se på konkurransesituasjonen i alle deler av verdikjeden, sier Listhaug.

Ministeren mener også at tollvern og landbrukspolitikken har fått uforholdsmessig mye skyld for at matprisene i Norge er mye høyere enn i andre land.

— Vår egen undersøkelse der de tollfrie produktene vi handlet i Sverige, var mye dyrere enn de samme varene i Norge, viser at argumentet med at våre høye priser utelukkende skyldes tollvern og landbrukspolitikk, ikke holder vann, fortsatte ministeren.

Les også:

Hun lover derfor en kursendring. Bøndene skal få mer makt til å bestemme mer, staten mindre. Samtidig jobber hun for at produktene som lages, skal ha en bedre kvalitet.

— Vi vil ha småskalaprodusenter med kvalitetsprodukter som koster mer, noe forbrukerne er villig til å betale mer for, sier Listhaug og understreker nok en gang at regjeringen mener at matmarkedet er et krevende marked.

Konkurransetilsynet bekymret

Hun fikk god støtte fra konkurransedirektør Christine B. Meyer som gjerne skulle sett mer konkurranse. Hun trakk frem at det særnorske ved at vi har sterke leverandører ikke hjelper.

— Som dagligvarekjede klarer du deg ikke uten melk fra Tine, kjøtt fra Nortura og produkter fra Orkla. Det er et tankekors at alt spiller på volum her i landet, sier Meyer.

Dagens tollvern hindrer også utenlandske aktører i å skape konkurranse i markedet.

— Ica Norge fikk ikke ta med seg sine svenske produkter inn i de norske butikkene, sa den svenske Ica-direktøren om hovedårsaken til at Ica ikke lykkes i Norge, forklarer direktøren og melder dermed om bekymring for konkurransesituasjonen i Norge.

Les også: